1950 High Noon
Gunnar Staalesen
Gyldendal, 2002
ISBN: 82-05-27759-1
552 sider
I oktober 1932 blir en mann funnet druknet i Puddefjorden. Saken blir etterforsket som et mystisk dødsfall, og spørsmålet dukker opp: Har det noen sammenheng med det uoppklarte drapet på konsul Frimann natt til 1. januar 1900?
I andre bind av Gunnar Staalesens trilogi om vårt århundre, 1950 High noon, tas trådene fra den første saken opp igjen, og på ny må spørsmålet stilles: Hva var motivet den dagn og nå? Og - kan den skyldige ennå avsløres?
I den andre boka i Gunnar Staalesens Bergenstrilogi følger vi karakterne fra forrige bok og nye generasjoner nedover, fra 1932 og gjennom krigsårene til 1962. Igjen flettes karakterenes liv sammen på ulike måter, og det er fascinerende å se de store linjene etterhvert som årene går og hvordan ting henger sammen både ved tilfeldigheter og mer direkte sammenhenger.
Disse 30 årene vi får lese om er innholdsrike. Spesielt skjer det store forandringer både i Bergen og i livene til våre utvalgte karakterer i krigsårene, og ikke alle overlever denne epoken... Jeg kan ikke huske jeg har lest noe om Bergen i forhold til krigen og hvordan den utspilte seg i byen, så nok en gang lærer jeg mye av boka. Igjen så er den nok mest spennende for de som har et forhold til byen selv, men forfatteren greier å gjøre beskrivelsene og handlingen interessante selv for meg som aldri har vært i byen.
Igjen så er jeg ikke så veldig interessert i de politiske bitene i f.eks. etterkrigstiden, men det er heldigvis ikke overvekt av dem og jeg ser jo at de er nødvendige å ha med. Krimgåten kommer mer i skyggen i denne boka, og det er ikke den som først og fremst interesserer lenger. Det er mer spennende å følge de ulike livene som skildres, ikke minst når det gjelder den lille gutten Varg som vi møter for første gang i denne boka og får lese litt om. Jeg har vel lest kun 1 bok av Staalesen tidligere med Varg Veum som hovedperson og har dermed lite kjennskap til ham, så å få med seg barndommen og oppveksten hans og bli bedre kjent med ham var noe jeg satte pris på. Jeg kommer absolutt til å lese noen Veum-bøker senere, det er noe jeg har hatt lyst til lenge men som jeg foreløbig ikke har hatt tid til eller prioritert høyt nok.
Ikke like spennende som første bok i mine øyne, men absolutt leseverdig. Slutten overrasker, og nå ser jeg frem til å få med meg siste del og oppklaringen på mordet. Heldigvis er det så mange år siden jeg leste trilogien for første gang at jeg husker ikke noe som helst av løsningen eller hvordan man kom frem til den, men det ligger i kortene hvem det er som kommer til å knekke gåten...
Sterk 4'er.
Karakter:
Lest:
8. - 13. desember 2009
Les også:
1900 Morgenrød
1999 Aftensang
