|
|
Ingar er skutt, og Cornelia må reise alene hjem sammen med Ingalill og Hedvig. Fremtiden ser dyster ut. Hva i all verden skal de leve av?
I Austvik er det Rakel som sliter. Sølve har reist til Amerika, hun er med barn og hun har ingen steder å bo. På toppen av alt har hun tatt til seg to fattigjenter.
Cornelia åpnet vesken og tok opp brevet. – Les det, sa hun og rakte det til søsteren. Hun bet seg i leppen og kjempet for å holde tårene tilbake. Det stakk henne i hjertet å se søsteren så sønderknust.
Hun strakte hånden frem og grep om Rakels lubne, varme.
– Jeg er så stolt av deg, Rakel. (Les mer…)
Tapet av den lille gutten er vondt å bære for Rakel. For at hun ikke bare skal sittende hjemme, sørger Sølve for at hun får nytt arbeid på Jarum. Men alt hun ønsker, er å få et nytt barn.
Cornelia og Ingar reiser til Skagen, og det er ikke før de kommer frem at Cornelia forstår hvor syk Ingar er. Han må holde seg innendørs, mens Michelsen overtaler Cornelia til å finne frem malesakene.
Ingar smilte til henne. – Tenk at du skal male igjen, Cornelia! Michelsen hevet glasset, og Cornelia løftet Hedvig høyt opp i luften.
– Jeg synes nok det var dere.
Det var som en iskald vind feiet gjennom rommet da hun gjenkjente stemmen. (Les mer…)
Ingar har fått stipend, og drømmer om reiser til fjerne strøk. Cornelia bekymrer seg for alle pengene de skylder, men Ingar nekter å la dem komme i veien for reiseplanene. Han ser helst at Cornelia gjør opp gjelden på en annen måte … Cornelia bestemmer seg for å reisehjem til Austvik for å treffe Rakel. Men hvordan skal det gå med Ingar når hun er borte? Vil han klare å holde seg unna flasken?
Det var ikke langt til damskipskaien, og snart så de bryggene, båtene og det yrende livet. Drosjen stanset, og de steg av. Ingar ga Hedvig et kyss på pannen.
– Pass godt på henne, sa han og smilte.
– Pass godt på deg selv, (Les mer…)
Rakel er fortvilet over at ting har gått så galt mellom henne og Sølve. Hvordan kan det nå bli noe bryllup?
I Kristiania føder Cornelia en datter, og Ingar går begeistret inn i rollen som stolt far. Selv klarer ikke Cornelia å glede seg over barnet, men som så mange ganger før kommer Ingalill henne til unnsetning.
Ingar var et eneste stort smil, men selv følte hun for å gråte. Ungen var frisk og velskapt, så hvorfor klarte hun ikke å glede seg?
– Du ska’ itte skjemmes, hørte hun Ingalill si. – Døm fleste har’e sånn. Den gamle kokka bøyde seg over henne, og med en liten deining satt plutselig den lille barnemunnen mot brystet, som flommet (Les mer…)
Cornelia blir liggende flere dager på sykehuset etter den voldsomme brannen. Ingar er hardt skadet, og ingen vet om han vil kunne gå igjen. Politiet mener at brannen attpåtil kan være påsatt.
Hjemme på Haugli bekymrer Rakel seg for moren som er alene hele dagen mens hun selv arbeider på storgården. En kveld hun kommer hjem, kan hun ikke finne moren noen steder.
- Mor! Åsen kastet lyden tilbake. Mor, mor, klang det rundt henne på alle kanter. Igjen sank hun ned i det våte tråkket, og et kråkefølge lettet fra tretoppene. De svarte ulykkesfuglene kraet høyt over henne. Hjertet banket så det smalt i tinningene, da hun fikk øye på moren. Hun hadde sunket til under armene, ansiktet (Les mer…)
Til sin forferdelse oppdager Cornelia at Ingar har drukket opp nesten alle sparepengene deres. Hvordan skal hun nå få råd til å betale husleie? Og hvorfor hører hun aldri noe fra Rakel og moren? Problemene ser til å hope seg opp, og derfor takker hun ja med glede når Ester spør om hun vil være med og gå en tur i bygatene.
Spent nærmet hun seg utstillingsvinduet for å se om hun kunne gjenkjenne noen bilder. Alle var tradisjonelle malerier av fjell og fjorder, men det var noe forunderlig kjent med maleriet som var gjemt bak alle de andre. Det var hennes eget! Hva gjorde hennes bilde her, utstilt på et kunstgalleri?
– Hvem er det som har malt (Les mer…)
Ingen i huset tror på Cornelia når hun hevder at Gerda har noe med Fruens død å gjøre, og hun presses til å flytte fra Josefines gate. Til alt hell får hun lov til å bo hos Dagny, men hun finner fort ut at det ikke er noe blivende sted. Politiet tror fremdeles at det er Cornelia som står bak drapet på Fruen, og en dag blir hun arrestert.
- Kan du hjelpe meg, Ingar? Stemmen skalv så hun nesten ikke fikk ordene frem.
– Jeg skal få deg ut herfra, trøstet han. – Jeg kan fremstå som din verge dersom vi er rette ektefolk.
Hun stirret uforstående på ham. – Men det er vi jo ikke?
(Les mer…)
Etter mange søvnløse netter bestemmer Cornelia seg for å skrive et brev til Sølve hvor hun forteller om alt som har skjedd. En ettermiddag dukker han opp i Josefines gate.
- Jeg fikk brevet ditt. Stemmen hans var dyp, men umulig å tolke.
Hun knøt hendene sammen så det gjorde vondt. – Hvis du ante hvor lei jeg er for det som har skjedd, hvisket hun.
– Du er ikke alene om å være det, sa han.
Plutselig senket han hodet og slo hendene for øynene. Satt han der og gråt? Fortvilelsen presset på, og hun strøk ham forsiktig over ryggen. – Kjæreste Sølve, sa hun med grøtet stemme. – Vær så snill og tilgi meg.
(Les mer…)
|
04. jan 2009 - 03:32 | 
