- Hva i all verden er det i kistene? hvisket Cathrine. – Denne er tung som bly.
– Gull!
– Gull? Cathrine klarte ikke å holde utropet tilbake.
– Ja, Halldors gull. Skatter han samlet seg under hærtoktene i Grekenland sammen med Harald. Det er kanskje en av tingene de er ute etter. Det har gått gjetord om Halldors skatter, men ingen har sett noe til dem. Han har aldri sluppet noen ned her – før nå.
Lyden fra kampene utenfor nådde dem dempet og skremmende, men etterhvert stilnet det. Da kjerten sloknet oppdaget de antydning til dagslys i sprekkene over seg. Det var blitt en ny dag! Så ble trelemmen revet vekk og sollyset flommet ned til dem.
Dette er siste bok i serien om Cathrine Holt som havner nesten 1000 år tilbake (Les mer…)
- Jeg drar hjem nå, sa Cathrine rolig og møtte dronningens blikk. – Min gjerning her er over – spesielt nå som jeg ikke kan hjelpe Ingegjerd.
– Bebreider du meg dette med Ingegjerd, Cathrine?
Dronningen så granskende på henne.
– Det er ikke min plass å bebreide konger og dronninger når de gjør sine valg, mumlet Cathrine og så i gulvet.
– Det har aldri hindret deg tidligere så vidt jeg kan huske, sa dronningen skarpt. – Men Skule er ikke for Ingegjerd. Hun er kongsdatter og kongssøster, og dessuten er aldersforskjellen for stor. Ingegjerd ser klokskapen i det valget som er gjort, og bøyer seg for kongens vilje.
Cathrine sukket. – Jeg kommer aldri til å forstå dette maktspillet. Det eneste jeg ser er at Ingegjerd er dypt ulykkelig og at jeg ikke (Les mer…)
De sto vendt mot øst og betraktet solen som langsomt steg ned over åskanten. Snart ville den treffe et bestemt sted inne i steinsirkelen og da ville det være på tide å gå inn. Cathrine snudde seg mot ham.
– Er du redd?
Han nikket stumt.
– Du gjør det vi har snakket om, ikke sant? Du lover meg det?
– Jeg skal prøve, men jeg vet jo ingen ting, vet du.
– Men du har pakken?
Han nikket igjen og klappet seg på brystet. – Den er her.
– Igjen snudde de seg og betraktet den gule solsiden.
– Vincent, sa Cathrine langsomt. – Jeg vil du skal vite at uansett hva som skjer – om du klarer det eller ikke – så har du vært min største støtte og hjelp (Les mer…)
Cathrine sank tilbake i bevisstløsheten igjen.
Ingegjerd tok til å gråte en fortvilet og desperat gråt. Det var ikke mange ukene siden hun hadde sett Marias siste anfall og død.
– Gud! skrek hun ut. – Det er nok nå! Hvis du finnes – redd Cathrine! Redd oss!
Da kjente hun at Cathrines arm rørte seg under henne, og da hun så ned igjen var Cathrines øyne åpne.
– Ikke gråt, Ingegjerd. Jeg tror det går bra, men det er noe jeg vil du skal gjøre for meg. Tror du at du klarer å…
Etter mange strabaser har det lykkes Cathrine å komme frem til York sammen med Ingegjerd og Skule. Men oppgaven med å bringe kong Harald Sigurdssons legeme tilbake til Norge for gravlegging virker umulig… inntil Guy de Briquassart dukker opp og begivenhetene begynner (Les mer…)
Cathrine satt og døste på krakken da døren i det ytre rommet gikk opp med et smell. Hun hørte Vincents forskrekkede utrop bli kvalt, og sekundet etter sto Ulv i døråpningen. Et ondskapsfullt smil spredte seg over ansiktet hans da han fikk øye på henne. Øynene glitret i det svake lyset. Han moret seg.
– Ulv, sa Cathrine tungt. – Jeg burde visst at du ikke var langt unna.
Han lo. – Du hadde ikke vært mye til spåkvinne hvis du ikke visste det.
– Hva gjør du her? Vi hørte du var dratt sørover med Harald Godwinson.
-Da har du hørt feil! sa han nesten likegyldig. – Det var fremdeles uoppgjorte saker – her.
– Så det er hevn du er ute etter, Ulv?
– Ja! sa han enkelt og tilfreds. – Endelig (Les mer…)
Tilbake på kongsgården stanset Cathrine brått nedenfor døren til soverommet der hun hørte lav mumling innefra. Det var en kvinnestemme. Hvem kunne være der nå? Det var ingen som skulle oppholde seg i hennes soverom på dette tidspunkt. Sakte trykket hun håndtaket ned og åpnet døren forsiktig. Hun holdt pusten. Stemmen der innefra ble tydligere. Nå blandet en mørkere mannsstemme seg inn og det begynte å banke i Cathrines ører. Så rev hun døren opp. Hun var helt uforberedt på synet som møtte henne.
Cathrine kommer «hjem» til Oslo, byen under Eikaber, tidlig på året 1066. Offisielt er det for å være sammen med Øystein som nå er i kongens hird, men hennes egentlige oppgave er å hindre kong Harald i å dra til England det året. Til det trenger hun kongens tillit og – ikke minst – sterke forbundsfeller. (Les mer…)
Det lød et hjerteskjærende skrik gjennom den varme septembernatten. Cathrine bråvåknet. Hadde hun drømt igjen? Engstelig reiste hun seg opp i sengen og lyttet intenst. Hvor kom skriket fra? Øystein snudde seg urolig vd siden av henne: – Hva var det mumlet han? Cathrine ristet på hodet. Alt var stille igjen nå. I et minutt eller to ble hun sittende i sengen og lytte, men omsider la hun seg ned igjen. Da lød skriket på nytt! I ett byks var hun ute av sengen. Denne gangen hørtes tydelig at det var et desperat kvinneskrik og nå visste hun hvor det kom fra. Anine! Det var Anine som skrek i nabohuset. Cathrine kastet et sjal rundt skuldrene og skyndte seg ut. Hun visste hva som var i ferd med å skje…
I Barn av is og ild er det (Les mer…)
Cathrine kjente at det svimlet for henne. Hun var våt, hun var kald, og hun var redd. Og nå sto denne vilt fremmede presten og bekreftet at det umulige hadde skjedd! Hvor avsindig det enn var – den mystiske tunnelen på Skálholt hadde ført henne mer enn tusen år tilbake i tid! Hva skulle hun gjøre nå? Hvordan skulle hun komme seg hjem igjen?
I Kongens spåkvinne blir vi med den unge norske kvinnen Cathrine Holt tilbake til fortiden, nærmere bestemt vikingtiden. Det skal snart vise seg at Cathrine skal bli en viktig del av historien – på godt og vondt. Følg hennes dramatiske historie som fører Cathrine til Norge som spåkvinne for kong Harald. Kan hun endre fortiden? Og kommer hun noen gang tilbake til sin egen tid?
Tenk deg at du på et uforklarlig vis havnet (Les mer…)
|
|
21. sept 2007 - 05:47 | 
