Rosenløwe brenner, mens Abelone og barna befinner seg inne i huset. Livredd for at hans livstragedie skal gjenta seg, gjør William sitt ytterste for å redde familien sin.
Mange år senere sitter en ung kvinne og skriver ned livshistorien til menneskene som bodde på Gimle før henne. Hennes navn er Abelone.
Praten stilnet, og Abelone tok ordet igjen. «Jeg er visst ikke den eneste som har sett den hvite damen, forstår jeg,» humret hun. «Om det nå er innbilning eller ikke.» Hun holdt inne et øyeblikk. «Men det som er sikkert, er at Gimle en gang i tiden var åsted for en forferdelig forbrytelse.»
Dette er siste, avsluttende bok i serien, men handlingen flater ikke ut og det blir ikke spart på kruttet på grunn av dét. Ellens, Abelones, Blanches og den øvrige familiens framtid blir nå avgjort. (Les mer…)
Da Abelone vender hjem fra Gilme send om kvelden, kan hun ikke finne datteren noe sted. Både hun og William frykter det verste; at hun har rømt med Annar – hennes forbudte kjærlighet.
Ellen er i sjokk etter Ulriks vonde betroelser, men ingen andre vet ennå hva de to går og bærer på.
Margrethe, hvor er du? Hun hadde stilt seg det samme spørsmålet utallige ganger i løpet av natten. Hvor kunne datteren ha tatt veien?
Det var fremdeles lenge til daggry, og hun stirret ut i det mørke soveværelset uten å se. Hvor var Margrethe akkurat nå? Frøs hun? Var hun redd? Å, Margrethe, hvorfor gjorde du det? Hvorfor gjorde du det?
Etter spranget på flere år framover i tid nå nylig i serien, så jeg automatisk for meg at forfatteren ville følge den nye (Les mer…)
Aksel tenker mye på hvem som skal overta Gimle etter ham. Abelone kan ikke tilgi at han spurte Isak bak Jørgens rygg. Men de får andre bekymringer da odelsgutten blir funnet livløs i robåten.
Ellen trives som lærerinne på barnesanatoriet, hun som ikke har blitt velsignet med egne barn. Ulrik virker helt oppslukt av arbeidet sitt, men også av en ung kvinnelig student …
«Jeg har forvaltet familiens arv i en generasjon nå, og det er min plikt å gi den videre.» Aksel tok et skritt tilbake. «Jeg må innrømme at jeg ikke hadde trodd at det ville ende slik.» Stemmeleiet ble høyere og kraftigere. «Vet dere hva dette er?» spurte han brått og holdt en konvolutt i været. «Nei? I så fall skal jeg fortelle dere det.»
Først vil jeg trekke fram en liten men viktig (Les mer…)
Blanche får sjokk da hun ser sin nyfødte sønn, og lege og prest blir tilkalt. Hvorfor har hun fått et slikt barn, og hva kommer Alf til å si?
Ulrik har vært savnet i ett år, og Ellen har sørget som en enke, men det vil ta enda to år før hun er fri til å gifte seg på nytt. Kan hun vente så lenge på en fremtid med Poul, som har tilbudt henne et liv i Odense?
Hun kunne ikke tro det hun hørte. Ville Poul at de skulle leve sammen, uten å være gift?
Pouls ansikt skygget over. «Tilgi meg, Ellen. Jeg forstår naturligvis at du ikke vil leve i synd. Det er bare det at …» En muskel dirret ved kjeven hans. «Jeg hadde slått meg til ro med at det aldri kunne bli oss, (Les mer…)
Abelone har lenge gledet seg til selskapet på Rosenløwe. Men William virker så stille under middagen. Hva kan være i veien?
Ellen prøver å finne seg til rette på Gimle, skjønt sørgetiden blir alt annet enn lett. Så mottat hun et brev som kan komme til å forandre på alt …
En dag Blanche og Alf drar innom Myrstua for å ta en prat med Anders, blir de møtt av et syn som ryster dem dypt …
Abelone boret ansiktet ned i puten. Som hun kom til å savne Bera! Lot hun andre betale en for høy pris fordi hun fulgte hjertet sitt? For alle andre ville det ha vært bedre om hun forble på Gimle. Men ikke for William. Ikke for henne. Så hva var det rette å gjøre?
Lerkesang er delt inn i 2 (Les mer…)
Aksel Gimle får hjertet i halsen da han leser om flodbølgen i Det indiske hav, og frykter straks for livet til ellen og Ulrik. Alle på Gimle preges av den skremmende nyheten, men må leve i uvisshet frem til ekspedisjonen ventes hjem.
Abelone besvarer Williams brev, men hører ingenting tilbake. Har hun vært for frimodig? Hun er også bekumret for Isak, som herjer med alt og alle – især tvillingbroren sin …
«Far, jeg må snakke med deg om Isak,» sa Abelone. «Det gjelder kattungene …»
Faren sukket tungt. «Det er slik gutter er. Jørgen burde ha vært mer som Isak. Jørgen er odelsgutten, men om han en dag skal ta over Gimle, må han forberedes på oppgavene som venter.»
Om Jørgen en dag skulle ta over Gimle? Hva mente faren? Trakk han i tvil hvem som (Les mer…)
Abelone kan ikke få seg til å tilgi herr Sørensen, eller herr Archer, som er hans virkelige navn. Hvorfor har han løyet for henne – frykter han at hun er ute etter rikdommen hans?
På Réunion er Ellen og reisefølget opptatt av den pussige messingkuben – og av vulkanen, som viser tegn til aktivitet.
På Gimle letter Blanche sitt hjerte for Abelone, og hun bestemmer seg for å betro seg til Alf. Men det setter enkefru Lucie Archer en stopper for …
Lucie så ulykkelig ut. «Jeg er fryktelig lei for det, Blanche. Det finnes ingen unnskyldning for Rebeccas oppførsel.»
Lucie fortsatte å snakke, men Blanche klarte ikke å høre ordene. Alf hadde vært troløs. Han hadde delt seng med en annen kvinne. Ordene gjentok seg gang på gang mens Lucie snakket.
Abelone har fått (Les mer…)
På Madagaskar haster det med å redde Ellen, som har svelget den livsfarlige svarte vannbillen – men hvordan?
Blanche og Alf bærer på hver sin pinlige hemmelighet, og merker at de glir fra hverandre.
Abelone gleder seg til maskeballet på Rosenløwe. Samtidig er hun spent på å treffe herr Sørensen igjen. Er han fortsatt sint på henne?
Hun rakk ikke å tenke tanken ut før herr Sørensen fylte døråpningen. Hun kunne ha dødd på flekken der hun sto, med fotografiet i hånden. Det var rett og slett umulig å bortforklare, og herr Sørensens ansikt var ikke til å ta feil av.
«Og hva er det så De bedriver, fru Ladefoss?»
Alvoret er tilstede fra første setning i Vinterballet, gjennom den potensielt dødelige situasjonen som Ellen uforvarende havnet i i forrige bok. Atter en gang benytter (Les mer…)
På Gimle er flere av barna blitt syke etter å ha spist giftig revebjelle. Doktor Greni er urolig og ber Abelone og Blanche om å våke over de små den første natten.
Alf mener at sikkerheten i gruven er for dårlig, men de andre eierne vil ikke høre på ham. Blanche støtter ham, men har sine egne bekymringer.
Imens fortsetter Ellen og reisefølget hennes videre til Madagaskar, der nye funn og opplevelser venter. Men Ellen har også begynt å lengte hjem …
Ellen strakte hals for å se bedre. Da tok konservatoren et skritt til siden og slapp Nora og professoren forbi. Ellen fulgte etter Ulrik, og i neste øyeblikk skjønte hun hvorfor herr van der Weyden hadde vært så hemmelighetsfull og oppglødd. Ingenting hadde kunnet forberede henne på hva grotten skjulte.
Ellen og Ulriks eventyr (Les mer…)
Skogbrannen herjer for fullt i skogene rundt Gimle, og mennene i bygda kjemper en febrilsk kamp mot flammene. Men både vesle Elisabeth og Abelone er savnet. Sammen med Marie våger Blanche seg opp i åsen for å lete …
Samme natt, i Port Saïd, blir Ellen vekket av sin bitre rivalinne, pasjaens yndling. Hva vil kvinnen? Ellen frykter det verste …
Anders klarte ikke å puste da han gikk bort til den livløse kvinnen bak treet. Han la hånden på den kalde skulderen hennes og vred henne forsiktig rundt. Han skvatt ikke da han så det blekhvite ansiktet hennes og de grå leppene. Han hadde visst at det var henne i det øyeblikket han så henne ligge der. Abelone. Det var Abelone.
Flere av karakterene befinner seg i branninfernoet, og det er usikkert hvilken vei det vil (Les mer…)
|
|
11. sept 2012 - 20:08 | 
