|
|
Vinteren 1884 kom Niels på nytt besøk da jeg satt på festningen, fortalte Kristian. Jeg så øyeblikkelig på ham at noe var galt. Fullstendig galt … Han tidde og samlet seg for å orke det som måtte komme.
Det kjentes ut som en jernklo strammet seg rundt hjertet til Inga. Var det ikke slutt på elendigheten? Hadde ikke familien hennes opplevd nok? Hun glemte å puste av redsel.
– Niels ordla seg så skånsomt han kunne, men … Virkeligheten var like grusom for det … Kristian foldet hendene over trestolpen og skuttet seg.
Uten å tenke grep Inga ham i armen. – Si det, far. Du får ikke pine meg lenger nå!
Da løftet Kristian hodet (Les mer…)
Tankene tumlet omkring i Ingas hode. Verken Sigrid eller Ingebjørg kunne klandres for det som hadde skjedd, men Martin … Var det virkelig slik at han hadde løyet for henne? Vel, han hadde kanskje ikke gjort det, men han burde jammen ha fortalt ærlig hva som hadde skjedd mellom Ingebjørg og ham. Det hadde vært bedre å få vite det av ham enn at Sigrid skulle komme her og fortelle at de to hadde lovet hverandre troskap, og det bare noen dager etter at de var blitt forsonet.
Svik, skrek det i henne. Svik, svik. Hun ble grepet av en plutselig innskytelse om å fare til Storedal og stille ham til rette…
Nettet av løgner og fortielser (Les mer…)
Inga la hånden forferdet mot brystet. Hva var det lensmannen antydet? Martin hadde jo vært opptatt med å danse med Ingebjørg. Da de hadde talt sammen etterpå, hadde han riktignok vært giftig i stemmen, men kunne det være Martin, av alle, som hadde sparket henne i vilt raseri? Inga fikk seg ikke til å tro det, men visste at mennesker kunne handle overilt i blind sjausi. Dessuten hadde han drukket…
– Hva tror De, fru Gaupås, spurte lensmannen utålmodig.
– Jeg vil ikke tro i denne saken, svarte Inga spisst, – jeg vil vite. Jeg mener at Martin Storedal også var sammen med gjestene ved midnatt. Inga ante ikke om hun sa sannheten, men hun ville ikke at (Les mer…)
Inga famlet sjokkert med knappene i skjørtet. Selvfølgelig måtte hun oppdage at hun var barntung igjen akkurat nå – nå som hun hadde mer enn nok av andre problemer. Tankene hennes spant. En ting var hun sikker på: Niels var ikke faren! De hadde ikke hatt samkvem på mange måneder. Når var sist hun hadde vært sammen med Martin? Hun husket ikke.
Kraftløs seg hun ned på sengen. Visst hadde hun elsket vilt og hemningsløst med Bjørnar flere ganger i løpet av sommeren. Hun hadde gitt etter på begjæret uten å tenke på konsekvensene. Hvor enfoldig gikk det an å bli? spurte hun seg selv. Elskov resulterte ofte i et spirende menneskefrø…
Inga stønnet da det gikk opp (Les mer…)
Ergelig klasket Inga noen mynter i bordet. – Dette er det du har krav på. Ikke et øre mer. Så, forsvinn nå, for jeg vil aldri se deg her igjen!
Da blusset det opp et farlig glimt i øynene til Erling. – Ikke vær så sikker på det, du, snerret han. – Om du jager meg nå, skal jeg sannelig ta turen innom lensmannsgården. Herr Thuesen er sikkert interessert i å høre om badescenen ved Svartdaltjernet. Om ikke det skulle vekke hans interesse, skal jeg kvitre i øret hans om hvilken liten fugl som hjalp elskeren sin med å rømme…
Det er dessverre ingen omtale av denne boka. Jeg greide å rote bort papiret jeg noterte på (Les mer…)
- Fru Gullhaug fortalte nettopp at herr Svartdal hadde kurtisert henne. Støtter De hennes uttalelse?
Laurens svarte ikke med det samme. – Ja, han gjorde vel det, men… Herr Lodem brøt raskt inn. – Svar kun på spørsmålet mitt, er De vennlig. Vel, la oss gå videre. Herr Svartdal oppmuntret altså unge Hedvig. Jeg har forstått det slik at Halvdan og Hedvig ble trolovet en stund etter hennes forhold til herr Svartdal. Og siden Torstein er herr Svartdals sønn… Advokaten tok en kunstpause. Det var tydelig at han ville at folk skulle la meningen synke dypt inn. – Da må det bety at Hedvig var svanger med Torstein før hun møtte Halvdan fra Øvre Gullhaug!
Laurens tok en (Les mer…)
- Om planen min lykkes, skal jeg betale deg en anselig sum. Den store gevinsten er likevel å se Kristian falle hodestups i rennesteinen.
– Han fortjener en nesestyver for oppvigleri mot Kirken ja, ivret herr Mohr.
– Saken er den at… Hedvig ville forsikre seg om at ingen kunne avbryte samtalen, og smekket døren igjen og låste. Oppglødd gjorde hun rede for planen sin.
Sognepresten rørte seg ikke i stolen mens hun fortalte. Blunket panisk noen ganger. Bet seg i underleppen og grublet. Iveren sydet i Hedvig.
Så nikket herr Mohr sakte og blottet tennene i noe som skulle ligne et smil. Deretter hentet han frem en av kirkebøkene. Med skjelvende hender bladde han frem (Les mer…)
Sigrid kvakk til. – Ikke tale om, datt det ut av henne. Nå var det Niels sin tur til å rykke til. – Nekter du?
Sigrid ble het i kinnene. Jeg vil helst være hjemme! Jeg vil bruke den kostbare tiden til å bli bedre kjent med… Hun rakk akkurat å stanse ordflommen i tide. Og tanken på å være i nærheten av faren… Nå som Gudrun ikke lenger var på gården… Nei, tenkte hun i panikk. Han skulle ikke få muligheten til å tvinge henne til… til… det avskyelige han hadde gjort med Gudrun!
Boka starter midt under bryllupet til Ingas elskede, Martin, og Gudrun. Inga har det langt fra lett. Flere hemmeligheter avsløres angående slektsfeiden (Les mer…)
|
31. mar 2006 - 16:49 | 
