|
|
Både Martha og Maria pines av kjærligheten. Martha lider i stillhet og har gitt opp alt håp, men Maria er desperat. Hun er rede til å ofre alt for mannen hun elsker, men Johanna vil det annerledes. Situasjonen blir truende for dem alle tre.
– Alle skal få vite hvordan Martha ter seg, hikstet Maria. – Ingen mann vil se på henne etter det.
Johanna glodde på henne, kald av raseri. – Har du mistet både vett og forstand? Hvorfor vil du ramme Martha?
Maria lot seg ikke stagge. – Eller hadde du sett deg ut Carl Peder til henne? Et forklarelsens lys gled over det hovne ansiktet. – Du vil at Martha skal ha Carl (Les mer…)
Misunnelsen er i ferd med å formørke Marias sinn. En løgn avsløres, som også gir næring til bitterheten.
På Abeltorp tvinges Ingeborg til å gi innrømmelser overfor Mikko. Tjenerskapet hevder at det gamle godset har farlige hemmeligheter, men Ingeborg tror ikke på gjenferd. Ikke før veggene får liv.
Hun så syner. Om litt ville sammenhengen gå opp for henne. Hun bet seg i leppen og knep øynene sammen. La lykten helt inntil glasset og myste.
To vannvittige øyne stirret tilbake på henne. Dette var ikke fantasi, ei heller gjenferd, det var noe inne i speilet, og det levde.
På Store Guldberg utspiller det vanskelige trekantdramaet seg videre, og utfallet er slettes ikke gitt på forhånd. Den (Les mer…)
Tre kvinner, tre skjebner: Anne bestemmer seg for at det endelig er på tide å gi seg over til kjærligheten. Fattige Maria, derimot, kan ikke velge med hjertet. For henne er det plikt, ikke lyst, som gjelder. Og fornuftige Martha er kommet i lidenskapens klør og gjennomlever et helvete. For Sebastian er en mann som står ved sitt ord.
Dette var blitt for mye for henne, hun var ikke skapt for å tåle slik pine. Minnene om omfavnelsen på eskadronballet plaget henne dag og natt. Denne fortærende lidenskapen brakte ingenting godt med seg. Hun ville ha ham, men han ville ikke ha henne. Og den vissheten var ikke til å holde ut.
Skal man følge hjertet eller fornuften (Les mer…)
Ingeborg stålsetter seg foran møtet med datteren. Hva om hun ikke evner å elske henne? Frederikkes handlinger slår tilbake på henne selv, og straffen er nådeløs. Marthas indre er i opprør, for Johannes svikter henne og Sebastian leker med følelsene hennes. Og Annar tar et endelig valg.
Før hun skjønte hva han hadde i sinne, hadde han grepet hånden hennes og ført den til leppene sine. Kysset var lett, nesten bare et pust. – Og dessuten, sa han lavt, mens han lot hånden synke, og denne gangen var det oppriktighet, ikke skjemt, hun leste i blikket hans, – er fjas og flåseri den eneste måten jeg kan nærme meg deg på.
Det har faktisk rukket å gå (Les mer…)
Frederikkes ubetenksomhet får store konsekvenser, både for henne selv og andre. Også Ingeborg står ved et veiskille. Dersom hun skal bevare forstanden er det bare én retning å velge, men beslutningen hun fatter, rammer uskyldige. Og Elias tar endelig bladet fra munnen.
Ordene fikk det til å gå rundt for Ingeborg.
– Bor Mikko på Abeltorp?
Frederikke sukket, men det var tydelig at hun frydet seg over det hun nå skulle servere. – Jeg kan visst likså godt fortelle deg resten med det samme. Mikko har nemlig oppdaget at Karo har et barn. Hun heter Christiane og er det vakreste barnet i verden.
Det første kapitlet av Flik av en ny himmel åpner med dramatikk ute (Les mer…)
Anne oppdager nye sider ved seg selv og begynner å tro at det allikevel er håp. Martha er usikker på fremtiden, men er rede til å ta ansvar for arven hun har fått. Sverre har funnet friheten, men også den har sine ulemper. Nå står selvrespekten på spill for alvor.
- Skal du gifte deg med et menneske du ikke elsker?
– Dette har ikke du noe med, Emilie. Hvem trodde hun at hun var? De hadde bare kjent hverandre noen fattige, korte uker!
– Og når det gjelder meg, har du nettopp oppdaget at du har lyst til å elske med meg. Det du ikke har forstått ennå, er at du også elsker meg, Sverre.
(Les mer…)
Sverre tar et smertelig valg. Han er knust over Valborgs avvisning, og kveles av tanken på fremtiden.
Anne på sin side innser endelig at for henne finnes ingen lettvinte løsninger. Overvinner hun ikke seg selv, har hun tapt.
Ingeborg flykter, men blir innhentet på uventet vis.
Ingeborg bøyde seg frem og trykket munnen mot kinnet hans.
– Du er ikke noe dårlig menneske, Karo. Det er rastløsheten som har vært din forbanelse.
– Og velsignelse. Je har støtt vøri fri, jinta mi. Je har æller kunne vøri ænna. – Kæn du kysse meg en gong tel?
Hun la munnen forsiktig mot hans. Leppene hans gled fra hverandre, han besvarte kysset. Så smilte han igjen. – (Les mer…)
Maskene faller – og avsløringene følger. Anne, Sverre og Ingeborg flykter fra smerten, men blir alle innhentet av den. For noen av dem blir oppgjøret dramatisk.
-Valborg, jeg forlanger at du gifter deg med meg! Jeg elsker deg over alt. Du tilhører meg.
– Jeg tilhører ingen, din rakkelhane.
– Du elsket meg da du lå i armene mine! Valborg, jeg dør om du svikter meg.
– For noe tull. Og jeg har aldri lovet deg noe, Sverre.
Han følte at han var i ferd med å drukne, at noe mørkt og iskaldt skylte over ham og klemte ham mot bakken.
Forrige bok avsluttet med en overraskende antydning, og forventningene var nærmest skyhøye da (Les mer…)
|
11. mar 2013 - 11:46 | 
