|
|
«Dronning Juliana hvilte hendene mot Sunnivas nakke, og kjente en rar hete. Det smale kjedet om datterens hals brant under fingertuppene. Hun ble slått av en sterk redsel: Skulle hun ikke gitt det til Sunniva likevel? Var tiden ikke kommet, tross de lysende skikkelsene hun hadde sett for seg i søvne? Nei, det var for sent å tvile. Sunniva var krukkens neste eier.»
Solgudens krukke har vært på vandring i ett tusen år, men nå er reisen snart slutt. Menneskenes ondskap førte til at krukken ble delt i tre, og mange har søkt etter å eie alle delene. Men bare et menneske fylt av Guds nåde kan brunge dem sammen igjen, slik at forsynets plan endelig kan fullføres. Kanskje den (Les mer…)
Skiringssal (Vestfold) ca. 895
«Skipet de skulle seile med lå ferdig lastet ved steinbryggene i kaupangen. Hirka hadde stor hast. Nå, da hun innså sannheten i Mólnas arv, sto løftet likevel ikke til å bryte. Ringen måtte bringes til Hirkas hjemsted, der de to andre delene av krukken var gjemt.»
Hirkas skjebne var å reise fra Irland til det kalde riktet i nord for å hente hjem en bit av krukken. Hun skal finne en kvinne, men krukkebiten sitter som en ring rundt armen på en ung mann. Men krukkens rette eier er alltid en kvinne…
I Nornevev befinner vi oss i Norge i år 895. Høvdingen på Geirstad, Olav, ligger i ufred med sin halvbror. Hvis (Les mer…)
«Dypt inni May var det noe som nektet henne å gi opp. Shen vek unna, men hun aktet ikke å la ham trekke seg bort mer. Med alle midler måtte hun holde ham hos seg, natt etter natt, til hun på en eller annen måte fant ut hvordan krukken kunne bli hennes.»
Anu Marias sønnesønn, Shen, har reist fra Kina til Mekka for å finne resten av krukkedelene. På torvet i Mekka bor May, men hun kalles bare Fortellersken. Shen håper hun kan fortelle ham historien om de tre søstrene som en gang delte krukken – og hvor de andre krukkedelene nå befinner seg. Men det vil ikke May, for hun har en hemmelighet…
I den 8. boken (Les mer…)
«Det var gullkrukken jeg holdt den natten, og det kan jeg ikke forstå. For den hadde ligget pakket i sin svarte silke alle disse lykkelige årene etter at den lange reisen til Kina endte. Ikke ett blikk hadde jeg kastet på den siden Kunlun gjorde meg til sin kvinne.»
Skammen over at hun voldte sine foreldres død slipper aldri taket i Anu Maria. I sin fortvilte søken etter tilgivelse, oppsøker hun en kinesisk vismann. Hans spådom er at hennes skjebne er å føde et barn som vil endre hele det mektige rikets historie…
Som 4-åring forårsaker Anu Maria sine foreldres død, akkurat som hennes mor, Erria, har forutsett. Dette bringer Anu Maria ut på en lang reise, som (Les mer…)
Muma, (senere Munster) Eire, år 571
«Erria visste hvem kvinnen var nå. Hun satt og snakket med datteren som Julia, vestalinnen, hadde født mens hun lå som død. Julia, som ble brakt til Klosterøya og gjenforent på slikt mirakuløst vis med sin Amina, den aller første amina! Dette var altså datteren som aldri hadde vendt tilbake fra annenverdenen.»
En bit av Solgudens krukke hadde havnet i en annen dimensjon. Skulle krukken bli hel igjen, måtte biten hentes! Unge, vakre Erria hadde fått et glimt av sin skjebne. Likevel trosset hun alt hun trodde på for å gjennomføre oppdraget, men det var slett ikke sikkert at hun ville lykkes…
I denne boka er det kanskje ikke selve historien (Les mer…)
År 410
«Hun antok at det nå var kun et spørsmål om tid før hun ville besvime, og dø. Men hun svor på at hun aldri, aldri skulle trygle denne ondskapens soldat om nåde.
Døden var ikke farlig. Hun hadde ingenting å frykte. Men dypt inne følte Julia en sterk, blå redsel likevel. Om hun døde… Hva ville da skje med krukkebiten? Med oppdraget hun ennå ikke kjente, men som hun visste hun var født til? Ville Nordstjernen slukne? Hun kunne ikke la det skje.»
Julia nekter å se Sar som sin høvding, men han behandler henne som en ussel slave. Likevel møter Julia i det kalde nord folk som vekker gamle følelser og drømmer til live…
(Les mer…)
Roma, slutten av 300-tallet
Senatordatteren Julia vendte på gullringen. En gang hadde den vært en del av en magisk krukke, nå var den bare en bred armring. Men likevel – den trøstet henne alltid på et forunderlig vis… Hun tenkte på Theus, den stolte, unge mannen som var en av keiserens viktigste menn. Mannen som var valgt ut som hennes fremtidige ektemann.
Men Julia hadde andre tanker – hun var født til å være vestalinne – til å vokte den evige ilden. Hun ville slett ikke gifte seg. Når hun hadde tjent sine år i Vestas tempel, ville da Theus fremdeles vente på henne? Julia visste at hun lekte med ilden – men det var ingen vei utenom. (Les mer…)
Bakkah (Mekka) i Arabia, år 278
Den fryktede pantelåneren Shafirs yngste datter ble kalt Filia – en livets datter. Men de fleste mente hun var et ulykkesbarn. Moren døde den natten hun ble født, og hun vokste opp blant slavene. Men Filias morsarv var den magiske krukken som ga henne trøst og makt, og som hennes søstre så gjerne ville ha tak i. Med krukken i armene tok hun kampen opp mot den onde Shafir, og hun manet regn fra himmelen, det første på tyve år! Men nådens pris var høy – kanskje for høy for Filia…
Filia er yngste dattter av pantelåneren Shafir, og den neste eier av den mystiske gullkrukken som vi får lese om. Filia (Les mer…)
|
28. jun 2005 - 15:01 | 
