De to politifolkene strammet grepet om Haralds overarmer. Han, på sin side reagerte med å begynne å kjempe imot. Det kom visst brått på de to uniformerte, for han lyktes. Og i farten var han så voldsom at han klarte å svinge overarmen mot overkroppen på den kvinnelige betjenten, slik at hun vaklet bakover og ramlet i gulvet. Da nølte de ikke med å kaste seg over ham, og selv om de ikke ba om hjelp fra gjestene i huset, fikk de det. Harald hadde ikke en sjanse. Han fikk fjeset trykket ned i gulvet og klarte nesten ikke å puste.
Du gir oss ikke noe annet valg enn å plassere deg i arrest, sa politiet idet de smekket håndjernene på Harald.

Nå er det bare to bøker igjen i serien medregnet denne, og i Salomos dom (Les mer…)

De fire vandret nedover gaten for å komme unna de andre, og aller mest; bort fra journalistene.
De var kommet halvveis ned i bakken som gikk forbi den gamle, hvitmalte restauranten, da Harriet stanset opp og grep kraftløst etter Dan. I neste øyeblikk begynte hun å sige sammen, og ville ha deiset i bakken om ikke Harald hadde vært så rask til å gripe henne. Hodet hennes vippet bakover og den lille hatten trillet nedover fortauet.
– Mor! ropte Dan fortvilet. – Mor!
Men den aldrende damen var bevisstløs.

I denne boka får vi lese om hvordan det går med den sterkt skadde Martin Borge, rettssaken som hans datter Sissi er innblandet i, og vi får også vite mer om fortiden til den daglige lederen på Holmegaard, Irene Wembley. Men mest av alt handler nok (Les mer…)

Borge så det lille plastkortet i hånden hans, og langsomt, langsomt begynte det å demre for ham.
– Terje Myhre, sa mannen og rakte frem en hånd. – Fra Økokrim.
Hånden ble værende i luften, uten at Borge gjorde mine til å ville trykke den, og Myhre tok hintet. – Gry Isaksen ble bedt om å lyve, sa han. – Hun hjelper oss. Vi valgte å ta kontakt med henne først, for å få adgang til kontorene.
– Dette er uhørt! freste Borge, så spyttet sprutet. – Dere har ingen rett til å…
– Jo, vi har nok det, sa Myhre rolig. – Vi har ransakelsestillatelse.

Her følger vi Daniella videre etter hun kommer hjem fra reisen sin til Argentina. Hun har fortsatt problemer med øynene sine og ser veldig dårlig etter at hun (Les mer…)

Antonio protesterte ikke. Det var jo sant. Han fortjente det som kom nå, og han visste – selv før det ble sagt – hva han hadde i vente. Det kom ikke som noe sjokk da faren så på ham med tårer i øynene og harde furer rundt munnen og sa: – Du er ikke lenger min sønn.
I korte trekk ble han orientert om farens avgjørelse. Skampletten ville de aldri bli kvitt, men han så ingen annen løsning enn å gjøre den eldste sønnen arveløs og forvise ham.
– Hva med Gabriella? spurte Antonio spakt. – Det stakkars pikebarnet har ingen mor.

Daniella opplever vanskelig tider, i alle fall i arbeidslivet. Politiet etterforsker fortsatt blåskjellforgiftnings-saken, og den skyldige er ennå ikke tatt. Men kjærlighetslivet ser derimot lysere ut. Daniella og Harald svever på rosenrøde skyer…

Jeg (Les mer…)

Det dirret i kroppen hennes, men Dan tok seg sammen, pustet dypt og tvang seg til å slappe av. Så kom det metalliske smellet. Jerndørene sprang opp og Shaka gjorde som det ble forventet av henne og kastet seg fremover.
De fikk en ganske god start, og la seg inn som nummer fire i feltet. Ikke lenger unna teten enn at Shaka med letthet kunne ta igjen de andre. Dan drev henne fremover. De tok innpå. De passerte en ekvipasje, og Dan styrte umerkelig til venstre, for å blokkere dem. Hovene var som torden i ørene. Ved utgangen av første sving hadde Shaka passert enda to konkurrenter. Nå lå de mindre enn en hestelengde bak teten. Dette gikk bra! Ennå hadde Shaka mer å gi på. Mye mer!
Da skjedde det.

Daniella strever fortsatt med å (Les mer…)