Rime og Jorek leter etter bergfolkets etterkommere. Skal den unike ætten overleve, er de nødt til å få samlet alle halvblodsmenneskene og få dem med opp på fjellet. Amuletten har vist Rime bildet av en gild gård oppe på et høyt fjell, og de setter kursen for Njotarøy. Men ferden er farefylt. Mange vil dem vondt, og selv amulettenm, som skulle hjelpe dem, er en trussel.
- La meg komme tilbake til Jorek, sa hun. Men stemmen hennes hadde ingen lyd, hun fikk ikke fram så mye som et pip. Jeg vil tilbake! krevde hun stumt. Jeg har sett det jeg trenger å se.
Men uansett hvor mye hun tryglet eller truet, ble hun værende der hun var, fastfrosset i et evig øyeblikk i en skinnverden skapt av en fortrollet amulett. Redselen bet seg fast i henne. Det var (Les mer…)
På leting etter bergfolkets etterkommere oppsøker Rime Bork for å få hjelp. Men mannen som tar imot henne kan da umulig være den tidligere kjæresten hennes? Han er en gammel mann! Og kvinnen som sier hun er Kjellaugs datter, er en voksen husfrue. Det begynner å demre for Rime at tiden må ha rent fortere i verden utenfor bergfolkets saler. Hvordan kan det ha seg? Hun må tilbake for å snakke med Yalehna og Byowahn. Kanskje de kan forklare det som har skjedd…
- Amuletten vil hjelpe deg, sa Yalehna. – Den vil vise deg det du leter etter, enten det befinner seg nært eller gjernt, nå, eller for lenge siden, eller i framtida.
Det lød for utrolig til å være sant. Det var jo bare en glinsende stein! Men da hun holdt anhenget opp for øynene, var det (Les mer…)
Rime er blitt forgiftet av Yalehna. Nå ligger hun i uvit inne i fjellet, og det er uvisst om hun vil stå det over. Imens skjer det uvanlige ting i verden utenfor. En gruppe mennesker samler seg, tvunget til fjells av krefter de ikke selv rår over. Frykten og usikkerheten hersker. Rime er for syk til å møte de fremmede. Det blir bestemt at Jorek skal ta hennes plass – en avgjørelse som får dramatiske følger.
- Hvor er Jorek? spurte hun Mowalan.
– Han gikk ut for å møte de fremmede, svarte han.
– Hvilke fremmede?
– Husker du ikke? Vi kalte sammen alle de andre som er som deg.
Hun så forvirret på ham. – Ingen er som meg.
Mowalan lo litt. – Nei, det er kanskje sant. Men du er jo ikke (Les mer…)
Rime går med på å trygge bergfolkets eksistens og går inn i fjellet sammen med faren og ildmakeren Mowalan. Først synes hun alt er fremmed, men etter hvert begynner minnene å komme tilbake. Hun blir så trygg at hun ikke reagerer på at Yalehna, som nettopp har mistet sin egen datter, viser en nesten sykelig interesse for Vargild. Rime er mer opptatt av oppgaven som venter henne. Hun er ikke klar over at den kanskje vil forandre hele hennes liv.
Hun kunne trenge å senke kroppen ned i varmt vann, kjente hun. Uten å nøle begynte hun å løsne hektene og snørene som holdt den luftige serken oppe. Ikke lenge etter befant hun seg i vannet. Det mye elementet kjentes som kjærtegn, lik en varm og kjærlig omfavnelse.
Denne boka hadde jeg sett i butikkhyllene i flere dager (Les mer…)
Keiti blir ført til Stjordalen, anklaget for å være den omtalte seidkvinnen som folk er ute etter. Rime reiser etter for å prøve å berge henne. Folk samles til bygdeting, og Rime får et ultimatum: Går hun ikke over til troen på Kvitekrist, vil det gå ille med vesle Vargild. Rime nøler. Hun ønsker ikke å oppgi troen på Allmoderen, men samtidig vil hun ikke gjøre noe som kan sette datterens liv i fare. Kanskje er det likevel best å slå seg ned på Hitra…
- Har du tenkt på det jeg slo frampå om i går? spurte Stor-Helgi lavt.
Rime lot blikket liste seg opp til ansiktet hans, men våget ikke å la ham holde det lenge. hu slo øynene ned. – Ja, sa hun. – Jeg har tenkt på det.
– Har du avgjort hva du (Les mer…)
Det er den hardeste vinteren i manns minne, og selv på gården til Stor-Helgi får folk merke sulten. Rimes eneste tanke er å beskytte den lille datteren. Det må ikke bli kjent at hun er seidkvinne, for i så fall kan hun bli innhentet av ryktene. Men Keiti har vondt for å forstå henne når naboene sulter og er syke…
Dette er ikke ditt barn! Det eneste rette er å sette det ut, sa Herborg.
– Aldri! skrek Rime og holdt den vesle datteren sin tett inntil seg. Vargild gråt fortsatt. De høye stemmene uroet henne, og Rime skjønte at hennes egen redsel smittet over på den lille.
– Hører du ikke hva jeg sier? fortsatte Herborg. – Hvis du ikke gjør det rette, kommer det til å føre til ulykke for alle på Helgisgard!
Rime (Les mer…)
Bergfolket vil ha Rimes nyfødte datter, men hun nekter å gi henne fra seg. Da tar bergmannen dem begge med seg og setter kurs for fjellene. Rime får se igjen faren, Arolin, som er alvorlig syk, og hun prøver å lege ham. Imens har Bork fått greie på hvor de befinner seg. Han kaster seg på hesten og rir etter dem. Idet han ankommer ser han en bergmann gå mot en åpning i fjellveggen, med vesle Vargild i armene…
Dundrende hover fikk marken til å dirre, og en svart skygge sperret for sola. Det var Bork. Han kastet seg av hesten alt før den hadde rukket å stanse, og var hos henne i neste nå. Åndedrettet hans skalv da han la armen rundt henne og hjalp henne opp.
-Rime, elskede! Er du like hel? Og barnet? Er alt i (Les mer…)
Ikke i manns minne har det vært så mye dramatikk som på dette tinget. Saken om brodermordet tar en uventet vending, men Rime kan allikevel ikke puste lettet ut, for nå blir det lyst til bryllup mellom Bork og Kjellaug. Til tross for at dette var Rimes eget forslag, kjenner hun et stikk i hjertet.
Frodes venner har ikke gitt opp jakten på Rime, og hun drar for å gjemme seg på Haugansetra. På veien opplever hun et møte som vil bli avgjørende for hennes skjebne…
Det kom en stillhet rundt henne som hun ikke kunne forklare, som om regnet brått opphørte og alt fløt over i en tilstand hun ikke evnet å sette navn på. Hun frøs ikke lenger, oppdaget hun, og det var først øyeblikket etter at det gikk opp for henne at smertene var forsvunnet. Hva (Les mer…)
Bork har innsett at Rime aldri kan bli hans. Han nekter å avslutte det de har, men hjemme på gården deler han hus med en ung, vakker enke som rødmer hver gang han ser på henne. Snart skal han reise til tinget for å svare på anklagen om brodermord. Det er bare to som kjenner sannheten, men hverken Rime eller Varg kan være der for å forsvare ham…
På Marigård har abbedisse Theresa dømt seidkvinnen til døden. Rime mener hennes tråd i livsveven ennå ikke er moden for å klippes over – men hvordan skal hun komme seg fri?
- Her ser dere henne, sa abbedisse Theresa med høy røst. – Djevelens tjenerinne!
Rime ristet vilt på hodet. En kunne sikkert si mangt om henne, men djevelens tjenerinne var hun ikke. Hvordan kunne noen hevde det? Hun hadde (Les mer…)
Det er med stor sorg Rime innser det hun innerst inne har visst hele tiden: Hun kan ikke bli hos Bork, det er for farlig for dem begge. Drømmen om et sted å være sammen med ham og barnet som skal komme, blir knust for alltid. Atter en gang er hun på flukt. Men båndene til Bork er sterke, og de sørger for å møtes i skjul – et møte som blir skjebnesvangert for Rime.
Bork la armene rundt henne og trakk henne inntil seg. De møttes i et kyss så intenst at hun mistet pusten. Skjeggstubben hans raspet henne i ansiktet, men det merket hun knapt. Hun ville bare knuge seg til ham, så hardt at de smeltet sammen og ble ett. Lengselen var så sterk at hun ønsket hun kunne krype inn i ham og bli der.
(Les mer…)
|
|
01. mar 2008 - 18:34 | 
