Jeg skulle ønske jeg levde for hundre år siden. … sa unge Sigrid Undset for hundre år siden. Hun syntes «gamle dager» virket spennende og romantisk og helt annerledes enn det kjedelige livet hun selv levde. Kjenner du deg igjen?
Sigrid tegnet og skrev små dikt, drømte seg bort i sin egen verden og trodde aldri hun skulle få oppleve den store kjærligheten og det dramatiske, ordentlige livet.
Og så ble hun en av verdens beste forfattere! Hvordan skjedde egentlig det?
En biografi er en slags «filmen om filmen». Dette er boka om bøkene. Dette er historien om Sigrid som skrev alle historiene.
Du vet hvordan det er når sukkersuget plutselig slår til? Når kroppen synes å skrike etter sjokolade eller noe annet søtt? Slik har jeg det med enkeltbøker eller forfattere innimellom. Plutselig kommer suget, (Les mer…)
Har dyr personlighet?
Forfatteren Cora Sandel svarer i denne boka et ubetinget ja.
Med medfølelse og kjærlighet, innlevelse og omsorg skildrer hun dyr hun har møtt på sin vei gjennom livet: hestene (fra barnsommens gyngehest med ekte hale, via løpske og dovne trøndelagshester til den trauste Tromsø-gampen Osman), den bereiste papegøyen Papen (som snakket portugisisk og levde et langt liv i familien), kattene (de helt spesielle eksemplarene av arten som krysset hennes vei i Paris og Firenze i tiden rundt første verdenskrig), kanarifuglene Mads og Mette, samt diverse ekorn og en hund i Sverige.
Gjennom disse tilsynelatende enkle fortellingene om dyr fremstår også en klok og underfundig historie om mennesker, og ikke minst et riss til en biografi av denne ellers så sky forfatteren.
Om man ikke har lest noe av hennes romaner, så har (Les mer…)
Forfatteren Ragnhild Jølsen (1875-1908) utfordret grenser. I en tid da borgerkvinner skulle dåne bare de så en mus, begravde hun barnelik i romanene sine og diktet en kirkeeier som knullet hesten sin. Hun ble beundret, men også beryktet fordi hun skrev rått og mørkt og var den første kvinnen som framkalte orgasmer i norsk litteratur. Siden ble bøkene hennes lest som selvbiografi.
Denne boken forteller om tungsinnet, rusbruken og om finanskrisen som gjorde Jølsen til forfatter. Men også om poesien, latteren, livssulten, stoltheten og den nesten uslitelige arbeidslysten som bidro til at verk av Ragnhild Jølsen er blitt stående, mens nesten alle hennes samtidig er glemt.
Ragnhild Jølsen må kunne sies å ha vært en fascinerende personlighet og helt spesiell forfatter. I norsk litteraturhistorie er hun vanskelig å plassere, med et forfatterskap som var kort når det kommer (Les mer…)
I begynnelsen er jeg. Det er jeg og så er det søsken, som er rundt meg på alle kanter. Over oss er far og mor. De er størst av alt, særlig mor, men Gud er enda større. Hver kveld ber vi til Gud: Kjære Gud jeg har det godt.
Har jeg det godt?
Margaret Skjelbred vokste opp i ei Vestfoldbygd på femti- og sekstitallet, med foreldre som var haugianere. Etter morens død, setter forfatteren seg ned med barndomshjemmets bøker: Bibelen, den gamle billedbibelen, huspostiller og seks skrivehefter, der moren har skrevet historien om en ung kvinnes skjellsettende, religiøse omvendelse. Barndomsminner vekkes til live, og Skjelbred viser nok en gang sin enestående evne til å levendegjøre et barns verden.
Mors bok er et sterkt og nakent vitnesbyrd om hvordan det preger et menneske å vokse opp med strengt religiøse foreldre. (Les mer…)
I Hjem forteller Anne Karin Elstad om de første 16 årene av sitt liv. Hun vokser opp på gården Hestnes i den lille bygda Valsøyfjord på Nordmøre, og er bare ei lita jente på 4 år da vi møter henne sommeren 1942. Det er krig, men for lille Anne Karin finnes ingen annen hverdag, og på gården må kuene melkes og potetene settes i jorda. Det er de tette båndene mellom menneskene på gården som står sentralt i Elstads erindringer – forholdet til søsknene, til foreldrene og besteforeldrene. Aller best er stundene med mora Jenny, og når hun blir alvorlig syk, blir den varme stemningen i kjøkkenet på Hestnes erstattet med taushet og frykt.
Det er en samfunnsengasjert og sterk familie vi møter i Hjem, og Anne Karin Elstads lesere vil kjenne igjen menneskeskjebner og hverdagsdramaer fra hennes mange romaner.
(Les mer…)
Oda Krohg var den ledende kvinneskikkelsen i Kristianias radikale kunstnermiljø i 1880- og 90-årene. Hun hadde to ektemenn, flere elskere, suksess som kunstner og ble et ideal for mange kvinner. Men hvem var hun egentlig?
Brev, dagbøker, andres diktning og portretter finnes – og de hvite feltene har kunstnersinnet Ketil Bjørnstad fargelagt og dermed gitt oss et spennende bilde av en spennende kvinne. I dokumentarromanen Oda! lever Oda på ny.
Oda Krogh er en person jeg har hørt om tidligere, men særlig mye om henne visste jeg egentlig ikke. Gjennom Ketil Bjørnstads bok får vi lese om Odas liv fra hun er liten til hun er en gammel dame, og det er litt av et liv vi får lese om! Den borgerlige advokatdatteren forlater sin første ektemann, lever som alenemor med sine barn og slår seg sammen med (Les mer…)
Året er 1958 i Kina. Shu Wen og hennes mann Kejun er unge medisinstudenter, fulle av den tidlige kommunismens håp og entusiasme. Kejun bestemmer seg for å la seg verve i hæren. Bare få måneder senere får Wen beskjed om at mannen hennes er blitt borte under kamp i Tibet. Wen nekter å tro på historien hun får servert, og reiser til Tibet for å lete etter Kejun. Det skal bli en lang reise. I tretti år – et halvt liv – vandrer Wen i fjellene i Nord-Tibet sammen med en tibetansk nomadefamilie mens hun leter. Da hun endelig vender tilbake til Kina, er ingenting som før.
Noen bøker som jeg kjøper gjennom bokklubbene jeg er med i blir dessverre stående i bokhylla i årevis av flere forskjellige grunner. I de fleste tilfellene skyldes det at jeg kjøper (Les mer…)
Paris er okkupert. Hélène Berr er 21 år gammel, jøde og studerer engelsk ved Sorbonne. «Jeg kjenner at en lang og mørk vei venter meg», skrev hun i dagboken sin fra de to årene, 1942-1944.
Hélène Berr skrev dagbok til kjæresten, Jean Morawiecki, som hadde sluttet seg til den franske motstandsbevegelsen. Han overlevde krigen og bevarte Hélènes dagbok, for seg selv, i over 60 år. Denne gripende beretningen har flere likheter med Anne Franks dagbok. Hélènes Berrs skjebne har også flere berøringspunktere med Irène Némirocskys roman, Storm i juni.
«Denne dagboken har to deler, det oppdager jeg når jeg leser begynnelsen om igjen. Det er den delen jeg skriver av plikt, for å ta vare på minnene om det som må fortelles, og så er det den delen som er skrevet for Jean, for meg og ham. Det er en (Les mer…)
I denne boka følger vi Selma Lagerlöf, Sigrid Undset og Tove Jansson som barn. Tre berømte forfattere fra Sverige, Norge og Finland. To av dem hedret med Nobelprisen.
Tordis Ørjasæter har skrevet bøker om Sigrid Undset og Tove Jansson før. Denne gangen skriver hun også om Selma Lagerlöf, og forsøker å komme nær innpå de tre kvinnenes barndom. Hun gjør det med støtte i de bøkene de selv skrev om sine barndomsopplevelser; Sigrid Undset om oppveksten i Kristiania, Selma Lagerlöf om sitt elskede Mårbacka i Värmland og Toe Jansson om hvordan det var å vokse opp i farens atelier i Helsinki.
Ørjasæter viser også hvordan inntrykkene de tre forfatterne fikk som barn satte merker i deres voksne dikting.
De tre kvinnene kom fra ulike land og miljøer, likevel finner Tordis Ørjasæter frem til det de har felles, (Les mer…)
Dette er historien om Belle Gunness – en av de verste kvinnelige seriemordere verden har sett. Hun utvandret fra Selbu i Norge til USA høsten 1881. Nesten 30 år senere – i 1908 – ble Belle Gunness avslørt som en grusom og grådig kvinne, som hadde drept to ektemenn, flere barn og et utall elskere. Da grunnen begynte å brenne under føttene hennes, brant også hovedhuset på gården i LaPorte, Indiana, ned. I kjelleren ble det funnet fire lik. Var Belle Gunness et av dem – eller greide hun å komme unna?
Jeg så et TV-program om Brynhild Paulsdatter Størset – eller Belle Gunness som hun nå er best kjent som – for noen måneder siden. Da jeg fant boka på Mammutsalg var det ingen tvil om at jeg måtte få tak i den og finne ut mer (Les mer…)
|
|
20. sept 2011 - 11:07 | 
