Constance kjente pusten hennes mot nakken og skulle akkurat til å snu seg rundt da en knoklete, skitten hånd uten forvarsel skjøt fram og la seg over underlivet.
– Dette skal gamle Navnløs ha for strevet, det du bærer under livet her er hennes!
Hun kom til seg selv av at heksen holdt et eller annet under nesen hennes, den stikkende lukten fikk øynene til å fylles med tårer. Hun ristet på hodet og skjøv heksen unna.
– Hold deg unna meg! hikstet hun, kravlet seg opp på bena og vaklet mot døren.
– Og du må gi ham drikken før du går i brudeseng, hveste det bak henne. – Du vet hvem jeg mener.
(Les mer…)