Naturligvis skulle de ha ventet med Finlands-turen til våren, men Ida var ikke til å stoppe. Så hun, Sedolf og veslegutten trosset vinterværet og la i vei.
Men jo nærmere de kom bestemmelsesstedet, jo mer urolig ble Ida. Hun hadde stadig den merkelige drømmen om gullfuglen. Drømmen prøvde å betro henne en hemmelighet, noe Ida ikke var sikker på om hun ville vite…

At jeg ikke får til å lese gjennom denne serien raskere enn hva jeg gjør, er til å skjære tenner av. Nå er det 3 år siden jeg begynte å lese bok 1, og nå oppdaget jeg plutselig at det hadde gått 9 måneder siden jeg tok fram forrige bok. Fordelen med å lese en komplett serie er jo at man kan lese så fort man vil og ikke trenger å vente rundt 2 (Les mer…)

Han sto i nordvesten og lengtet hjem. Sedolf var snart hjemme hos Ida, de lange månedene på Lofothavet var over. Ida var som før, varm og vakker, men likevel annerledes, som om noe hadde skjedd.
Hjemme på neset var det store forandringer, kjærligheten hadde snudd oppned på deres liv. Men kjærligheten har mange ansikter, som sorgen har det. Og oppe i fjellet jaktet gaupa, og den varslet ikke godt.

Sedolf Bakken vender hjem fra lofotfiske, og gleder seg til å se igjen Ida og barna. Men mye har hendt og har endret seg i løpet av månedene han har vært borte.
Anslaget i I sorgens skygger dveler ved denne hjemkomsten, ved stemninger og følelser, ettertenksomhet og snakk rundt hendelser fra forrige bok. Ikke den mest drivende åpningen må det vel sies om man er ute (Les mer…)

De fant henne i lyngen en høstdag – blodig og bevisstløs – en fremmed kvinne. Noen hadde etterlatt henne der for å dø …

Ida kunne ikke forstå at noen kunne gjøre noe slikt, der hun satt med tvillingene på fanget og stirret inn i Sedolfs varme, kjærlige øyne. Hvem var denne mystiske voldsmannen, tenkte hun? Hva ville han dem? Plutselig en måneklar natt fikk hun svar …

Bok 19 har fått et stamtre plassert først i boka. Et nyttig hjelpemiddel om man trenger å friske på hukommelsen litt, og sjekke hvordan karakterene er i slekt med hverandre. Noen av dem har jo ikke akkurat enkle, ordinære familiebånd. Men er du en helt ny leser slik som meg, så styr unna om du vil bli overrasket når du følger serien videre. Stamtreet er nemlig litt i forkant, og (Les mer…)

Ida rakk å bli atten år før det var hennes tur til å bli rodd over fjorden – til kirke. Det var vår i luften, men snøen lå fortsatt, og vinden kom feiende ned fra fjellet.
Det ble en annen bryllupsfest enn vel noen hadde tenkt seg. Hvor tok Idas romantiske drømmer veien? Hun hadde sett for seg en fredfylt tur over den vakre vidda med sin unge ektemann. Men skjebnen ville det annerledes …

Vingeskutt åpner med en bryllupsreise og bryllupsfest helt utenom det vanlige, med en begivenhet som gjør de første kapitlene både usikre og nervepirrende. Den ytre dramatikken tones så mer ned, men flere følelser svirrer i luften blant ungdommene ved fjorden, og en lang adskillelse blir tom og vanskelig. Det er ikke nervepirrende spennende sammenlignet med åpningen av boka, men man kommer inn (Les mer…)

Det var mange menn på vei over vidda denne våren. Menn med den samme uro i blodet, men ute i ulike oppdrag. Raijas sønn, Knut, var underveis mot gullet, til fjellet som skulle gjøre ham rik. Men en gammel fiende på jakt etter hevn, krysset hans vei. Knut sto plutselig ansikt til ansikt med en fiende som hadde mange liv på samvittigheten, og som nå truet med å ødelegge både Knut og mange andre menneskers lykke …

I Blodspor over vidda følger vi i begynnelsen Simon, og får se gjennom hans øyne hva som skjedde etter at han rømte fra Maja og bygda ved fjorden. Selskapet han befinner seg i er langt fra mors beste barn, og det skal vise seg at deres felles planer har en sammenheng med tidligere handling og uoppgjorte konflikter i serien.
Å (Les mer…)