Handlingen i Stolthet og fordom foregår på den engelske landsbygda på 1800-tallet. Elizabeth er en av fem søstre, og deres hverdagslige gjøremål består av sang, piano og daglige visitter. Søstrenes mor er svært oppsatt på å få døtrene godt gift – også den spirituelle og selvstendige Elizabeth.
Når så den nytilflyttede Mr Darcy dukker opp, bestemmer Elizabeth seg for å mislike ham til tross for at han er både flott og attraktiv – en feilvurdering som i sin tåpelighet bare kan måle seg med Darcys egen arrogante stolthet. Men de første inntrykkene må etter hvert vike plassen for ekte følelser.
Stolthet og fordom er ikke bare Jane Austens mest leste, men også hennes hovedverk. Romanen er et møte med en usedvanlig kvinneskikkelse som kjemper mot tradisjonstunge fordommer og krav fra familien og samfunnet rundt henne. Og den skildrer på mesterlig (Les mer…)
Tidsrommet fra 1860-årene til begynnelsen av vårt eget århundre var masseutvandringens tid. 700 000 nordmenn forlot landet for å slå seg ned i Nord-Amerika. Utvandrerne kom fra alle sosiale lag og yrker, fra bygd og by – nesten hver eneste familie i landet hadde noen som reiste. Og det var først og fremst de unge, ugifte som dro ut.
Vår egen stamme er en bred skildring av et norsk utvandrersamfunns framvekst i USA. Johan Bojer følger en gruppe unge mennesker i 20-årsalderen over til «den nye verden». De bryter opp fra et knugende husmannsliv i Trøndelag i 1870-årene, der det hersker store og klare standsforskjeller, og slår seg ned i Dakota, hvor de får en ny og spennende start i livet.
I brede, klare bilder beretter Bojer om denne førstegenerasjons utvandrere, om slitet ute på prærien, men også om den (Les mer…)
Johan Bojer skrev sine beste romaner i 1920-årene, da han selv var passert de femti. Med sine tre mesterverk «Den siste viking» (1921), «Vår egen stamme» (1924) og «Folk ved sjøen» (1929) skapte han et samlet folkelig epos om hverdagens helter – på Lofothavet, på Amerikas prærier og på mager jord ved Trondheimsfjorden.
Handlingen i «Folk ved sjøen» foregår i en liten fjordbygd langt ute i Trondheimsfjorden, blant fattige firskere som kjemper en tapper kamp mot armod og hverdagslivets gråhet. Gjennom en vrimmel av menneskeskjebner lærer vi bygda å kjenne. Det er fest og farger over storbryllupet på Norset, da husmannsdatteren Anne blir gift med rikmannssønnen Peter Norset, spekulanten og fantasten som ender som husmann under brødrene sine. Det er ømhet og varme i skildringene av Annes gamle foreldre, de som synes intet offer er for stort når det (Les mer…)
Romansyklusen Innhaugfolket er en bygdeskildring fra Trøndelag i forrige århundre. Forfatteren er spesielt opptatt av menneskene, deres atferd, følelser, muligheter og behov, deres reaksjon i forhold til tiden og samfunnet de levde i.
Handlingen tar utgangspunkt i en familie på gården Innhaug våren 1809. Flere generasjoner vokser til etter hvert, og vi følger dem fram til 1870-årene.
Året 1809.
Gjertrud, matmora på Innhaug, sitter på burstrappa og lar syn og tanker fare. Maikvelden ligger skimrende og røykblå over fjellbygda. Gardene luter tjærebrune og solsvidde i slake lier ned mot elva som snor seg gjennom dalbotnen. Kveldshimmelen har ennå en svak rødtone over fjellheimen i vest. Det har vært en velsigna god vår.
I den første boka om Innhaugfolket, Folket på Innhaug, blir vi kjent med de som bor på garden Innhaug: bonden Ole, kona Gjertrud, barna (Les mer…)
Romanen, som kom ut i 1921, gir en mangfoldig skildring av et kystmiljø, hvor folket er avhengig av lofotfiske for å få livberge seg. Kristaver Myran er en av de sentrale skikkelsene. Han går til anskaffelse av båten «Kobben», til tross for at fartøyet har kantret flere ganger. På båten mønstrer et fattig, men livfullt mannskap, blant andre Jacob han Pinade med litlfoten.
Den siste viking beretter om mismot over dårlig fiske og fattigdom så vel som glede over storfangst og pustepauser i hverdagen. En frodig folkelivsskildring som bygger på blant annet det historiske slaget i Trollfjorden i 1890.
Etter å ha sett den flotte friluftsforestillingen av Den siste viking i Stadsbygd i midten av august, fikk jeg lyst til å ta fram boka og lese den enda en gang. Og som sagt, så gjort.
Johan Bojer (Les mer…)
Fanny Price flytter fra enkle kår i Portsmouth til sine rike slektninger på det elegante godset Mansfield Park. Både på grunn av sin beskjedne bakgrunn og sitt stillferdige vesen blir hun en outsider i den fornemme familien Bertram. Familiefaren, Sir Thomas Bertram, er bortreist, og ungdommene rår grunnen alene.
Mary Crawford og hennes bror Henry besøker godset. De bringer med seg en smak av storbylivet i London, av flørt og sanselighet som står i skarp kontrast til de solide verdier livet på Mansfield Park er tuftet på. Krisen uteblir da heller ikke, men dramatiske følger for flere av beboerne.
Dette er den andre romanen jeg leser av Jane Austen. Tidligere har jeg lest Stolthet og Fordom, og etter den leseopplevelden var det forlokkende å etter hvert ta fram andre bøker av forfatteren også. Mansfield Park hadde lenge (Les mer…)
Det er 350 år siden malmfunnet i Meldal. Dette la grunnlaget for gruvesamfunnet på Løkken, som igjen var utgangspunktet for storkonsernet Orkla – et av de største eventyrene i norsk industrihistorie.
Toril Brekke har med denne romanen skapt en vev av skikkelser og hendelser gjennom hundreårene. Vi treffer den stedbundne bonden, skeptisk til alt som er ujent, mysende mot det fremmede bergfolket som plutselig dukker opp i egnen. Vi møter grådige partisipanter og direktører som driver rovdrift på malm og folk. Her er mordere og tyver. Her er heksebrygg og kjærlighet. Her er ulykker, sult og nød. Her er hat og drøm. Og tidene skifter. Hesten avløses av Thamshavnbanen. Ulluene av hjelmen. Og malmen til sist av pizza og sjokolade …
Rammen er lagt. Her fins historiske personer som kong Frederik den tredje, direktør Christian Thams og direksjonsformann Marcus Wallenberg. (Les mer…)
Det er seks mann i en åpen båt, det er det store havet, det er torskens rikdommer, det er fjellene og skyene, det blåser opp. Det har vært slik i hundrevis av år, det har alltid vært like hardt, og like farlig. Bare Bárdur kan tenke seg et annet liv. Det er derfor han bærer en bok i sekken. Ved siden av ham sitter gutten. Han har knapt begynt å leve, og nå må han forstå døden. Er det slik det er å være mann, å være menneske? Og hvordan kan man fortelle om det?
Jón Kalmar Stefánsson har skrevet en roman om lykke og ulykke, om himmelen og bølgene, om sorgen og kjærligheten, om alle menneskenes drømmer i en liten fiskerlandsby ved havet. Den utspiller seg for mer enn hundre år siden – og i dag. Himmelrike og helvete (Les mer…)
Året er 1863. I et forsøk på å unnslippe en fortid som har vært alt annet enn uskyldig, tar den irske ungjenta Bessy Buckley arbeid som tjenestepike på et gods utenfor Edinburgh. Hun blir svært betatt av husets vakre og eksentriske frue, Arabella, men forundres av fruens stadig mer eiendommelige anmodninger. Blant annet vil hun ha Bessy til å skrive ned sine daglige gjøremål og innerste tanker i en dagbok. Snart oppdager Bessy at huset skjuler flere slike dagbøker, og at Arabella har sine egne, mystiske hemmeligheter. Da Bessy finner ut at hennes forgjenger Nora forsvant under mystiske omstendigheter, fører et barnslig pek til at hele hennes tilværelse trues. Fanget i en floke av galskap, spøkelser, sex og løgn, søker hun sannheten om hva som skjedde med Nora. Det viser seg å få dramatiske konsekvenser …
I en av (Les mer…)
Rikka Gan (1904): Den unge og vakre Rikka blir hold-dame for den rike eieren av gården som hennes bror og svigerinne forpakter. Slik kan familien trygt få bli sittende, selv om de ikke lenger eier Gan. Rikka ofrer alt for slekten – sine drømmer, sin sjel og sin kropp.
Fernanda Mona (1905): Fortellingen fortsetter idet Rikkas niese vokser opp og forsøker å realisere de drømmene om sannhet og kjærlighet som tanten måtte oppgi. Men nok en gang går en ung kvinne under, denne gangen fordi hun er rykket ut av sin slektssammenheng.
Denne dobbeltboka har vært nattbordsboka mi de siste ukene. Den har ikke blitt prioritert høyest, men jeg har da lest meg gjennom den med små steg kveld etter kveld likevel – med noen små opphold der det å stupe rett i seng og sove dessverre var (Les mer…)
|
|
25. feb 2012 - 11:17 | 
