Det er hundre år siden passasjerskipet Titanic gikk på et isfjell og sank. 1500 mennesker omkom mellom Southampton og New York, natt til 15. april 1912, noen av dem var nordmenn. Hva skjedde egentlig under den skjebnesvangre jomfruturen? Og hvorfor har forliset fått slik en mytisk status?
Titanics forlis er en av vår tids mest kjente og dramatiske hendelser. Dette skyldes ikke bare ulykkens enorme omfang, men også at tragedien utgjorde det perfekte utgangspunkt for mytedannelse. Bare dager etter at skipet forliste, oppsto de første fortellingene. Her var det usynkelige skipet som likevel sank, kamp om livbåter med avfyrte skudd og orkesteret som spilte «Nærmere deg, min Gud» mens skipet gikk ned.
Kunstnere, forfattere og filmskapere i flere generasjoner har latt seg inspirere av dette forliset, og myten Titanic er like levedyktig etter hundre år.
Det er hundre (Les mer…)
Vår verden har alltid vært full av nisser. I dag har vi rødkledte julenisser som bringer gaver til barna, miljøbevisste blånisser som rydder søppel, mens nissene på låven får sin julegrøt. I middelalderen møter vi en godhjertet helgenfigur som redder menneskene i nød, mens nissen i pietismens mørkealder er en skrekkinngytende skikkelse som straffer slemme barn. På 1800-tallet får nissen reinsdyrslede og sklir ned skorsteinen med gavesekken, mens vi i Norge har vår kortvokste sinnatagg av en fjøsnisse. Nissens verden er mangfoldig og spennende.
Denne boken tar deg med på en kulturhistorisk reise hvor du møter disse figurene – og fortellingene om dem. Hvordan har nissen endret seg gjennom tidene – og hvorfor har han det?
Ane Ohrvik er folklorist og har skrevet en rekke kulturhistoriske artikler om ritualer, religiøsitet og årshøytider.
Alle har vi vel et eller (Les mer…)
Store, mørke vinger gjennom natten. Et øye glimter gult og en ildstråle skyter ned. Det er dragen som er ute på tokt.
Slik kjenner mange av oss dragen – som et stort, farlig og ildsprutende vesen. Dragen har mange ansikter. Noen er enorme monstre som ødelegger alt de er i kontakt med, andre er lykkebringende og snille – og noen til og med litt klønete. Dragen finnes i utallige varianter, og ofte beskrives den som et slage- eller krypdyrlignende vesen – intelligent, med utmerkede taleevner og magiske krefter.
Drager er verdens mest utbredte fabeldyr og finnes i nesten hver eneste kultur i verden. Dragetradisjonene er tallrike og betyr svært mye for mange mennesker. Den kan være en viktig del av folks religiøse tro, samtidig som den er en kjent figur i underholdningsindustrien.
Bli med inn i dragens verden – til (Les mer…)
Heksenes kulturhistorie er ikke bare en harmløs fortelling om fantasi-figurer. Dette er en bok om mennesker som ble forfulgt, torturert og brent.
For bare noen hundre år siden ble over 300 mennesker henrettet for hekseri i Norge.
Men heksenes historie handler også om en meget populær underholdningsfigur som vi finner i folkelesningen, i fabler og på filmlerretet.
Skikkelsen er både tidløs og verdensomspennende.
Her kan du lese om hekser fra antikken til romantikken, hekseprosessene i Norge og Europa, demonologi, moderne heksekult, Sagaen om Isfolket og Disneys hekser. Du får også møte noen av heksas nære slektninger i form av demoner, trollfolk og sjamaner.
Rune Blix Hagen er historiker og har skrevet en lang rekke artikler og kronikker om hekseforfølgelsen i Norge og Europa.
Humanist forlag har utgitt mange bøker om forskjellige figurer fra vår kulturs (Les mer…)
Mennesker har trodd på varulver i 30 000 år, kanskje enda lenger. I Chauvet-grotten i Frankrike finnes det nemlig varulvlignende vesener avbildet i hulemalerier, og siden den gang har troen på varulver aldri forlatt oss. Antikkens grekere og romere hadde sine varulver, og i middelalderen skrev man ridderballader om dem. For 1500- og 1600-tallets mennesker var varulven like reell og minst like skremmende som hekser. Flere hundre mennesker man trodde var varulver havnet på bålet eller i galgen i Tyskland og Frankrike. I nyere tid har varulvene fått nytt liv i filmer, bøker og rollespill.
I denne boka fremstilles varulvens historie – eventyrvesenet, skrekkfilmikonet og den menneskeetende marerittskikkelsen.
Forfatter Jan Ingar Thon er religionshistoriker, skribent og foredragsholder. Han har publisert en rekke artikler og bøker om religions- og kulturhistorie, og er medansvarlig i den gotiske salongen Kjettersk Kjeller i Oslo.
(Les mer…)
Det er ingen baksidetekst på denne boka, men den inneholder en samling med spøkelseshistorier fra Trøndelag.
Denne boka oppdaget jeg ved en tilfeldighet på Bokkilden, og jeg bestemte meg raskt for å kjøpe den. Spøkelser og overtro interesserer meg, og som trønder selv var det jo morsomt at dette er en samling med spøkelseshistorier fra Trøndelag.
Våkenetter er delt inn i flere kapitler med forskjellige tema, som tradisjonelle varsler om død, historier knyttet til kirke eller prest, gjensyn med slekt og venner, spøkelseshus og mer. Historiene er varierte, og selv om noen er mindre troverdige enn andre, så var det likevel morsomt å lese dem for underholdningens skyld. Spesielt de som finner sted der jeg har vokst opp eller på steder i nærheten som jeg kjenner godt til selv. En av dem fikk meg til å grøsse godt (Les mer…)
Vetter er en samlebetegnelse på alle typer «naturvesener» og underjordiske i folketroen. Forfatteren har gravd i gamle kilder og funnet masse spennende og ukjent stoff om disse skapningene. Noen var snille mot menneskene – hvis de ble respektert, men langt de fleste var farlige og ondskapsfulle vesener man måtte passe seg for.
Foruten kjente skikkelser som troll og huldrefolk, møter vi i denne boken også deildegasten og får høre hva galt han hadde gjort. Å skaffe seg en dradokke eller en trollkatt var ikke særlig lurt, og å møte en basilisk, en sjødraug eller en krake var heller ikke noe å trakte etter. Vi får høre om utburd, Åsgårdsreia, lyktemenn, varulv, nøkk, marmæl, lindorm og mange fler. Dette er spennende lesning for alle som er nysgjerrige på alt det mystiske og skremmende våre forfedre trodde på.
En (Les mer…)
Huldrefolket er det mest omtalte av alle overnaturlige vesener i norsk folketradisjon. Navnet skal angivelig komme av det gammelnorske ordet hylja, som betyr å skjule. Huldra er av et folkeslag som vi sjelden ser eller hører, men som så absolutt har vært der til alle tider.
Mange av huldresagnene er knyttet til stølslivet. Troen på huldrefolket ga forklaringer til fenomener folk ellers ikke kunne forstå, og spilte dermed en viktig rolle i det gamle bondesamfunnet. Mang en ensom fjellvandrer og tømmerhogger har hatt besøk av huldra, og noen ganger blitt skremt, andre ganger facinert av dette underlige vesenet.
Forfatteren har gjennom en årrekke gravd i gamle tradisjoner og vandresagn med røtter tilbake til oldtiden, men som også har friske grener som strekker seg opp til vår tid.
Jeg elsker den norske huldreskikkelsen fra folketroen og bøker som forteller (Les mer…)
Hvorfor sto slaget som formet Norge nettopp på Stiklestad? Hvorfor oppsto Norges første og største sogespel akkurat her? Denne boka gir svar på hvorfor og hvordan det har gått slag i slag på Stiklestad. Den ser på utviklingen av fenomenet som sådan; hvordan det har utviklet seg under påvirkning av ytre forhold og indre faktorer, en sammenfattende vurdering av Spelet om Heilage Olav i et samfunnsmessig lys, i fortid og nåtid. Med oversikt over medvirkende og litteraturliste.
Jeg har selv vært med i Stiklestadspelet som hærmann hvert år siden 2004, og når man begynner å få et nært forhold til selve skuespillet og dets historie og den historiske bakgrunnen er det interessant å få tak i lesestoff som kan utdype mer og være lærerikt.
Stiklestadspelet – Slaget som formet Norge handler om Olav Haraldsson, mannen som kristnet Norge (Les mer…)
Grøss! Det går iskaldt nedover ryggen på deg. Tunge trinn på loftet, gardiner som blafrer, en rask skygge forbi deg i den mørke gangen…
Spøkelset er alle overnaturlige veseners stamfar: antikkens bleke skygger, middelalderens hevnlystne og morderiske dauding, hvite damer, spiritistenes snakksalige bankeånder og det viktorianske spøkelset som pusler med sine egne ting i krokene.
Gjennom tidene har folk forsøkt å forklare hva spøkelset er: De dødes sjeler, forkledde demoner, telepatiske hallusinasjoner eller avspeilinger av de dødes forvirrede drømmer.
Mens andre overnaturlige vesener som hulder og nøkk har gått ut på dato er spøkelset fremdeles oppegående og i full vigør.
Dette er en bok om spøkelsenes kulturhistorie.
Velle Espeland er folklorist og har skrevet en rekke bøker og artikler om folkloristiske og kulturhistoriske emner.
En bok om spøkelser, fra gammel av og til vår nå ganske moderne (Les mer…)
|
|
11. jun 2012 - 18:45 | 
