|
|
Jeg synes selv jeg leser alt for få bøker av mannlige forfattere, og oppdaget for noen dager siden at jeg kun har lest tre historiske romaner så langt i år. Overraskende! Riktignok får jeg slukket litt av historie-tørsten med alle romanseriebøkene jeg leser, men likevel… Så nå slår jeg to fluer i én smekk, og har tatt Agincourt av Bernard Cornwell ned fra hylla.
Cornwell har solgt mer enn 20 millioner bøker, og har ord på seg for å skrive troverdige, spennende og historisk korrekte romaner.
Slaget ved Agincourt var et større slag under hundreårskrigen, mellom engelske og franske styrker den 25. oktober 1415. Den engelske hæren ble ledet av Henrik V, også i nærkampene. Den franske kongen Karl (Les mer…)
Dette er en ukentlig søndagsutfordring fra bokbloggen Flukten fra virkeligheten. Man blar opp i boken man leser i, og velger ut et passende avsnitt eller noen setninger som kan friste andre lesere – men uten å røpe for mye av handlingen.
Jeg kan ikke huske sist gang jeg leste en tegneserie (eller en tegnet roman, som er betegnelsen som brukes på denne boken). Da jeg var liten jente var jeg en ivrig Donald-leser, og jeg kjøpte inn alt som fantes av Wendy-, Ponni- og Hest-blader da jeg var noen år eldre og hestegal. Hver gang jeg overnattet hos den ene barndomsvenninnen min fråtset jeg i Alvefolket-heftene hennes, og på bokbussen ble blant annet Sprint- og Valhalla-seriene flittig lånt. (Les mer…)
Dette er en ukentlig søndagsutfordring fra bokbloggen Flukten fra virkeligheten. Man blar opp i boken man leser i, og velger ut et passende avsnitt eller noen setninger som kan friste andre lesere – men uten å røpe for mye av handlingen.
Påske er krimtid for meg – selv om jeg gjerne leser kriminalromaner resten av året også. Denne påsken har jeg spart meg opp (det jeg håper er) noen godbiter, som jeg satser på å få lest meg gjennom mens jeg er hjemme på en ukes påskeferie hos mine foreldre. Aaaah, herlig!
Drømmeløs ble utgitt i fjor og er Jørgen Brekkes andre bok. Jeg leste hans første utgivelse, Nådens omkrets, for to (Les mer…)
Opplysningstid og brytningstid. 1700-tallet preges av viktige endringer og hendelser, som får store konsekvenser for utviklingen av moderne demokratier og menneskerettigheter. Frankrike er en av stormaktene i Europa, og Frihet, likhet, brorskap! blir slagordet for den franske revolusjonen i 1789.
Her hjemme på bjerget er Danmark-Norge innblandet i den Store nordiske krig fra 1700 til 1721. Etter krigen må statskassen fylles, og for å dekke gjelden må kong Frederik IV selge unna krongods.
Jordbruk, husdyrhold og fiske er fortsatt de viktigste næringsgrunnlagene, og en større andel av bøndene blir selveiere. Mot slutten av 1700-tallet blir levevilkårene bedre. Epidemiene blir færre, barnedødeligheten synker, og befolkningsveksten skyter fart. Nasjonalfølelsen vokser fram, og interessen for norsk kultur og historie øker. (Les mer…)
Dette er en ukentlig søndagsutfordring fra bokbloggen flukten fra virkeligheten. Man blar opp i boken man leser i, og velger ut et passende avsnitt eller noen setninger som kan friste andre lesere – men uten å røpe for mye av handlingen.
Det er ikke så ofte jeg er med på disse smakebitutfordringene lenger, sist gang var faktisk i september i fjor ser jeg når jeg kikker tilbake. Men noen ganger får jeg plutselig lyst til å hive meg med igjen, så her kommer det en å tygge på.
Tapte døtre handler om kinesiske kvinner som føder døtre de ikke kan beholde, i et land med en streng ettbarnspolitikk. Jentebarna er lite verdt og må ofres for sønner (Les mer…)
Etterkrigstiden er den vanlige europeiske og nordamerikanske betegnelsen på perioden i verdenshistorien etter 1945. Etterkrigstiden har også sterk referanse til den kalde krigen, og betegner således hele perioden som var preget av den kalde krigen fra 1945 til 1989.1
Årene kjennetegnes blant annet av rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig, gjenoppbyggingen av landet, mindre klasseforskjeller og bedre økonomi og velstand, fagforeningspolitikk og protestbevegelser, rock ‘n roll, industrialisering og teknologi, likestillingspolitikk, «Make love, not war» og til slutt Berlinmurens fall…
Fra 1983 og fram til dags dato er det blitt utgitt 9 serier der handlingen er lagt til etter 2. verdenskrig og i de påfølgende tiårene. Disse seriene blir her presentert kronologisk etter hvilket år handlingen begynner i.
Serier med handling (Les mer…)
Vikingtiden i Norge regnes arkeologisk sett fra ca. 800 til ca. 1100. Historisk sett regnes den mer spesifikt fra angrepet på Lindisfarne i 793 til slaget ved Stamford Bridge i 1066.1
Mye har forandret seg siden den gang av både lover, kvinnesyn, menneskeverd og andre verdier. Reiser vi over tusen år tilbake i tid er alle mennesker oppdelt i et hierarki, der treller befinner seg nederst og frie menn er øverst. Det blir bedrevet handel både i øst og vest, men hyppige plyndringstokter gjør sitt til at vikingene også er fryktet og hatet. Her hjemme er feider og kamper mellom (små)konger og slekter ikke uvanlig. Ære er fryktelig viktig, og man hevner seg om den blir krenket. Ættetilhørigheten og (Les mer…)
Dette er en ukentlig søndagsutfordring fra bokbkloggen flukten fra virkeligheten. Man blar opp i boken man leser i, og velger ut et passende avsnitt eller noen setninger som kan friste andre lesere – men uten å røpe for mye av handlingen.
Man må vel nærmest ha levd huleboerlivet de siste ukene om man ikke har fått med seg alt snakket om Fifty Shades-trilogien av EL James. Bøkene synes å være «overalt», og de er både elsket og hatet.
Dette var bøker jeg ikke tenkte å lese i det hele tatt. Jeg var redd for å bli skuffet og mistenkte at jeg ville synes at dette var dårlig, og jeg fikk dessuten automatisk litt avsmak for dem (Les mer…)
|
05. mai 2013 - 15:57 | 
