- Det så ikke ut som herr Møller sørget over sin avdøde hustru, kommenterte Edvard da de satt i hestedrosjen på vei til Mangens villa. – Jeg så hvordan han kikket på deg, det var uanstendig.
– August og jeg er venner, ikke noe mer enn det, sa Ingrid rolig.
– Det har ikke alltid vært slik, jeg har da også hørt om trolovelsen som ble brutt.
– Det var Augusts valg. Han kunne ikke akseptere at jeg ønsket å beholde Alvestad.
– Men han har ikke glemt deg, det var lett å se.
Noe av handlingen i Hevnens vokter utvikler seg stort sett som forventet, men noen uforutsigbarheter dukker også opp. Sigrid Bakken var fraværende i forrige bok, men hun får nå komme til orde igjen i flere kapitler. Og Louise er (Les mer…)
- Ingrid! Louise reiste seg og sprang mot søsteren. Tårene fylte øynene hennes, men hun brydde seg ikke om det, hadde bare tanke for at søsteren endelig hadde kommet.
To pleiersker stanset henne, den ene tok tak i armen hennes, den andre festet grepet om midjen. De holdt henne igjen med makt, hindret henne i å komme frem til Ingrid. Louise forsøkte å kjempe seg fri, mens døren foran henne ble lukket igjen.
– Slipp meg! La meg gå til søsteren min! Louise sparket og gråt.
Et lengtende hjerte handler mye om Ingrids kamp for å redde søsteren, og resultatene av dette. En plan legges, men er den gjennomførbar? Her er det skrevet inn små opplysninger som gir håp, men det ligger også flere hindringer i veien. Det blir en kamp mot tiden, og det (Les mer…)
– Si meg, hva er det De sier? Christabel Friglyr stirret uforstående på fullmektigen. – De tror vel ikke at fru Romli er Deres avdøde søster?
Christian strøk hendene over ansiktet, tittet bort og så tilbake på Bodil Romli igjen.
– Har du vært her i alle disse årene? Hele den tiden vi lette etter deg, uten å finne et eneste spor?
– Jeg forstår ikke hva De snakker om. Jeg er ikke Deres søster. Var det ikke henne De fant levningene av oppe på Furuly?
Avslutnings-setningen i forrige bok overrasket stort, og var en god drivkraft fra begynnelsen av i bok nummer 12. Og selv om akkurat denne saken utdypes videre, veksler også handlingen mellom andre karakterer og deres gleder og problemer. Flere av dem kommer til orde i hvert sitt kapittel, noen ganger (Les mer…)
- Hvis det likevel ikke er slik at De kom hit for å hjelpe, er døren der borte. Jeg vil ikke høre slikt snakk her på Alvestad etter det som nettopp har skjedd. Eier De ikke skam i livet? Stemmen hennes var sikrere enn hun følte seg, og nok en gang undret hun seg over hvor godt kjennskap Hana Bakken lot til å ha til det som hadde foregått på gården.
– De burde kanskje sille Dem det spørsmålet selv. Hanna kneiste med nakken. – Folk snakker, vet De!
Livet på Alvestad vil aldri bli det samme igjen. En helt ny tid står foran Ingrid, og det samme gjelder også for hennes søster, Louise. Sjokk og vantro, tomhet og forvirring preger flere av boksidene denne gangen…
Etter forrige bok, og spesielt på grunn av hvordan den avsluttet, (Les mer…)
Ingrid vaklet bakover, redselen jog gjennom kroppen hennes.
– Håkon! Hjelp! skrek hun.
Jarl hadde løftet armen på ny. Ingrid ville løpe, men var trengt inn i e hjørne. Tankene hennes gikk til barnet. Redselen steg ytterligere. Jarls øyne lyste av noe hun ikke klarte å tyde, hendene hans festet seg om skuldrene hennes. Det svartnet for henne, og hun følte hvordan beina var i ferd med å gi etter under henne.
– Slem, messet Jarl. – Slem kvinne. Slem, slem, slem.
Forfatteren overrasket stort med opplysningen som avsluttet forrige bok, og jeg var nødt til å ta fram den neste i rekken med én gang, for å forhåpentligvis få vite hvordan dette kunne henge sammen. Jeg var også spent på Louises videre skjebne, samt nysgjerrig på et annet valg som hang uavklart i luften siden (Les mer…)
– De skal ikke snakke med ham. Jared så på henne. – De får ikke lov til å fortelle noen om det jeg nettopp har fortalt Dem.
– Hvorfor ikke? Det er min plikt å …
– Jeg kommer til å si at De har funnet det på, at ikke noe av det er sant. Jeg … Stemmen hans brast. – Det er noe mer, som jeg ikke har fortalt Dem. Nå hørtes stemmen hans forpint ut. – Jeg var nok ikke helt sannferdig i min første berettelse. Men siden De insisterer på å bringe dette videre … Jeg så noe den natten, Ingrid Alvestad. Noe som siden har plaget meg.
Syndens frukter åpner med et uhyggelig knokkel-funn: Hvem er det som ligger begravet på husmannsplassen Furuly? Hva hendte for så mange år siden, og (Les mer…)
– Du har løyet for meg, presset Håkon frem. – Igjen!
– Nå forstår jeg ikke?
– Nå forstår jeg ikke, hermet han etter stemmen hennes. – Er det det eneste du har å si til ditt forsvar?
– Har noen sagt noe til deg?
– Nei, men det var heller ikke nødvendig. Jeg var villig til å se gjennom fingrene med alt, Ingrid. Absolutt alt du hadde gjort. Var villig til å prøve å glemme for at vi skulle kunne gå videre. Men du fortsetter å svike meg og gjøre meg vondt. Hater du meg virkelig så mye?
Long time no see read! Sist leste Alvestad-bok var helt tilbake i juni 2011. Dessverre så måtte jeg sette noen serier på vent i løpet av 2011 pga. mindre lesetid og prioriteringer, men nå har jeg (Les mer…)
Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.
- Han sover! Hun løftet blikket og så på Charlotte. Venninnen hadde et trist drag over ansiktet. Hun forsto ikke hvorfor ikke Charlotte smilte. – Se, så vakker han er, fortsatte hun og løftet det lille barnet opp så Charlotte kunne få se ham bedre.
Charlotte vendte ansiktet bort, en tåre rant nedover kinnet hennes.
– Han er det mest perfekte jeg har sett. Han skal hete Anders, etter far. Anders Alvestad, odelsgutt.
Nå er skjebnetimen her. Kan Ingrid fortsatt holde den mørke hemmeligheten sin unna det (Les mer…)
Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.
– Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal tro. Han gikk mot bokhyllene. Sinnet var i ferd med å forlate ham og ryggen var rak.
– Kjære Håkon, du må tro meg, sa Ingrid.
– Må jeg det? Han snudde seg igjen. Hun så smerten i øynene hans.
– Hvis du vil avlyse bryllupet … Stemmen brast da hun så at den iltre minen var tilbake. Han gransket henne med olme øyne.
– Er det det du håper på? At jeg skal avlyse bryllupet?
(Les mer…)
Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.
- Vi skal ingen steder, sa Håkon og gikk mot stuen. Det virket som han hadde glemt Sylvester Lysk, som sto rolig ved siden av Thora.
– Han er din bror, Håkon, og han er skadet, sa Ingrid opprørt. Håkon snudde seg og så på henne. Aldri før hadde han sett slik på henne.
– Jeg har ikke hatt noen bror på flere år. Hvis han dør i kveld, er det Guds inngripen.
Den skjøre romansen fra forrige bok spirer videre, og Ingrid selv har mer (Les mer…)
|
|
27. mar 2013 - 15:14 | 
