Her kommer en liten oversikt over hvem du finner hvor på nettet. Forfatterne er listet opp alfabetisk etter etternavn.

Liv Karin har skrevet Sagaen om Sunniva.
Serien har sin egen Facebook-side. Yvonne Andersen (tidl. Fjeld)

Yvonne har tidligere skrevet serien Novemberbarn, da (Les mer...)]]> Man kan finne mye informasjon om romanseriene og forfatterne på forlagenes sider og MinBokverden, men flere av romanserieforfatterne har også sine egne hjemmesider eller blogger. Der deler de blant annet nyheter, bakgrunnsinformasjon om seriene de skriver og annet smått og stort. Noen av romanseriene har til og med fått egne sider på Facebook.
En del av forfattere er også aktive inne på diskusjonsgruppen Seriebokgruppa, der tanker om romanserier, skriving, lesetips og annet diskuteres og deles mellom både lesere og forfattere. Bli gjerne med du også!

Her kommer en liten oversikt over hvem du finner hvor på nettet. Forfatterne er listet opp alfabetisk etter etternavn.

Liv Karin Kirkebøen Almendingen Liv Karin har skrevet Sagaen om Sunniva. Serien har sin egen Facebook-side.

Yvonne Andersen (tidl. Fjeld) Yvonne har tidligere skrevet serien Novemberbarn, da under navnet Yvonne Fjeld. Hun er nå aktuell med Årringer. Årringer har sin egen hjemmeside og Facebook-side.

Trine Angelsen Trine har tidligere skrevet seriene Havets datter og Thea, og skriver nå serien Hverdagsengler. Hun har en egen hjemmeside.

Anne Aukland Anne Aukland (pseudonym) har skrevet serien Påfuglhuset. På forfatterens hjemmeside finner man blant annet informasjon om serien og historiske fakta om epoken og miljøet.

Anne-Lise Boge Anne-Lise har skrevet serien Arvesynd, og er nå aktuell med Morshjerte. Hun har en fanklubb-side på Facebook der begge seriene diskuteres. Morshjerte har også en egen spoilergruppe, det samme har Arvesynd.

Torill Karina Børnes Torill skriver Spinnesteinens løfte. Serien har en egen Facebook-side.

John Gammelsæter John skriver serien Elvestad. Han har sin egen forfatterside på Facebook.

Elisabeth Hammer Elisabeth har skrevet serien Maria av Svaneberg. Hun har en egen hjemmeside, Elisabeth skriver.

Kristine Storli Henningsen Kristine har skrevet serien Sofia på Måkøya. Hun har sin egen skriveblogg (ikke aktiv for øyeblikket).

Frid Ingulstad Frid har tidligere skrevet seriene Kongsdøtrene, Ildkorset og Ingebjørg Olavsdatter. Nå skriver hun på Sønnavind. På Frids hjemmeside kan man blant annet lese siste nytt, få oversikt over forfatterskapet og lese litt om Frid selv.

Elin Brend Johansen Elin har skrevet serien Farlige krefter, og er nå aktuell med Alvestad. Alvestad-serien har sin egen Facebook-side, og Elin står bak bokbloggen Bokelskerinnen. Hun har også en engelsk bokblogg, The Norwegian Book Girl (ikke aktiv akkurat nå).

Jorunn Johansen Jorunn Johansen har tidligere skrevet Fossefall, og er nå aktuell med Soloppgang (kommer i juni). Hun har en egen forfatterside på Facebook og en hjemmeside med informasjon om begge seriene. Fossefall har i tillegg en egen fanside og en gruppe på Facebook. En gruppe for serien Soloppgang er også opprettet.

Renate Josefsen Renate skriver serien Stina Saga. Serien har sin egen gruppe på Facebook. Renate står også bak bloggen Mattisheimen, der hun blant annet skriver om bøkene, håndarbeid og interiør.

Else Berit Kristiansen Else Berit skriver serien I krig og kjærlighet. Hun er en av tre som står bak Litteraturbloggen.no, og blogger der på Pias blogg.

Salmund Kyvik Salmund har skrevet Inga Torfinnsdatter og Kapteinens datter, sistnevnte sammen med sin kone, Nina Torpen Kyvik. Kapteinens datter har en Facebook-gruppe, og Salmunds hjemmeside finner du her.

Anne Marie Meyer Anne Marie skriver serien Odelsjenta. På sin ene blogg deler hun fotografier hun har tatt, mens den andre bloggen hennes er en forfatterblogg.

Aud Midtsund Aud har skrevet serien Karoline, og er nå aktuell med Malmbyen. Hun har en egen hjemmeside, der informasjon om begge seriene er lagt ut.

Jane Mysen Jane Mysen har skrevet seriene Utvalgt av gudene og Barn under månen, og er nå aktuell med Flammedans. Hun har en egen forfatterside på Facebook, Jane Mysens bøker, og en egen hjemmeside.

Natalie Normann (pseudonym: Hanna Sandvik) Natalie Normann har tidligere skrevet Ildfuglen, under pseudonym, og skriver nå serien Skjebnesøstre. Hun har bloggen Vestlandets leirgjøk, der hun blant annet deler bokanmeldelser, tanker om litteratur og informasjon om bokseriene sine. Og her finner du Facebook-siden til Skjebnesøstre.

Kaja Nylund Kaja skriver serien Rebekka (lanseres i juni). Hun har sin egen hjemmeside, og også en forfatter-side på Facebook.

Christin Grilstad Prøis Christin har tidligere skrevet serien Cornelia, og er nå aktuell med Livets lenker. Hun skriver om blant annet hverdagsliv og litteratur på bloggen sin.

Ellinor Rafaelsen Ellinor har tidligere skrevet seriene Amulettens kraft, Nordlysets døtre, Hittebarnet Alicia, Farsarven, Polarnetter og Annas skjebne, og er for tiden aktuell med Nye horisonter. Hun har sin egen hjemmeside, der hun deler informasjon om seg selv og forfatterskapet.

May Lis Ruus May Lis skriver Nattmannens datter. Serien har sin egen Facebook-side, og på bloggen Nattmannens datter finnes det blant annet informasjon om serien, historiske fakta og omtaler.

Bente Sandberg Bente skriver serien Gabriels hus. Hun har en egen hjemmeside, der hun blant annet deler dikt, fotografier og informasjon om serien.

Jeanette Semb Jeanette har tidligere skrevet Solgård, og er nå aktuell med Skjærgårdsliv. Skjærgårdsliv har sin egen Facebook-side.

Ida S. Skjelbakken Ida skriver serien Krøniken om Ylva Alm. Serien har sin egen Facebook-side, og Ida har en hjemmeside og forfatterblogg.

Eva J. Stensrud Eva skriver serien Storgårdsfolk. På hjemmesiden hennes finnes informasjon om bøkene, henne selv og andre nyheter.

Om jeg har glemt noen (unnskyld!), så tips meg gjerne!
Bilder og omslag lånt fra forlagenes sider; NorskeSerier (Cappelen Damm), Norske romanserier (Schibsted) og Allerbok (Aller).
 

– Men hvor er Aile? spurte Fredrik. – Hun har da ikke flyttet til innlandet? Det kan jeg ikke forestille meg. Inga Maret har skolen, og Aile selv manglet vel ingenting her?
– Aile har reist til Amerika, svarte David.

På Bjørkemoen holdes det dåp da Hilda plutselig får øye på en kjent skikkelse like innenfor portene på nordsiden av gården …

Tilbakekomst byr på ikke bare én, men hele to tilbakekomster. Jeg hadde ventet at tittelen hentydet til en helt annen karakter først, men at det ikke var tilfelle, var mer gledelig enn skuffende. Den ene av de to ble introdusert og fikk litt spillrom ganske nylig i serien, og (Les mer...)]]> I Tromsø går Fredrik Karlsen i land etter et halvt år på sjøen med Linnea Cecilie. Da han oppsøker Ailes hus, får han seg en overraskelse.

– Men hvor er Aile? spurte Fredrik. – Hun har da ikke flyttet til innlandet? Det kan jeg ikke forestille meg. Inga Maret har skolen, og Aile selv manglet vel ingenting her?
– Aile har reist til Amerika, svarte David.

På Bjørkemoen holdes det dåp da Hilda plutselig får øye på en kjent skikkelse like innenfor portene på nordsiden av gården …

Tilbakekomst byr på ikke bare én, men hele to tilbakekomster. Jeg hadde ventet at tittelen hentydet til en helt annen karakter først, men at det ikke var tilfelle, var mer gledelig enn skuffende. Den ene av de to ble introdusert og fikk litt spillrom ganske nylig i serien, og jeg gjetter han får en viktig rolle framover også. Mens den andre er en karakter det er flere bøker siden vi hørte noe fra, en som tidligere ikke har stukket nesen sin så veldig mye fram.

Følelsene som veltet seg i ham, var motstridende. Han var hjemme, men han var ikke sikker på om han fortsatt hørte til her. Da han rundet svingen hvor han kunne se tunet, langet han ut. Det fantes ikke lenger noen grunner til å utsette det.

Og så har merkelige, gale Alice, da. Slu som en rev, og med sin egen spesielle virkelighetsoppfatning. Det er en karakter som virkelig fascinerer meg for tiden, spesielt etter den utviklingen hun har gjennomgått i løpet av de siste bøkene.
Jeg føler meg ikke helt trygg på hvor jeg har henne, hva hun kan finne på, hva hennes endelige skjebne faktisk blir… Men akkurat denne usikkerheten skaper jo mye av spenningen rundt henne, også.

Tilbakekomsts innhold er godt variert, med ulike opptrinn og hendelser fra livets sukkertøypose. Noe søtt, noe salt og noe surt. Livet kan forandre seg fra det ene sekundet til det andre; og denne boka har spesielt én slik uventet vending å by på underveis. Ellers går handlingen et par skritt framover hos mange av karakterene som tar del i handlingen denne gangen. En avgjørelse tas her, en framtid stakes ut der…
Avslutningen er illevarslende og uviss, og nysgjerrigheten rundt situasjonen og karakteren er godt til stede før neste bok. Etter mange år og mange bøker er jeg fortsatt veldig glad i serien.
Sterk 4′er.

Bokdata	Lest	Stjernedryss	Kilde
Schibsted, 2013 ISBN: 978-82-516-7368-6 252 sider	2. mai 2013		Leseeksemplar fra forlaget

Leseren får bli kjent med Rebekka, datter av krambubestyreren på Ørsnes. Faren vet ikke hva godt han kan gjøre for henne, men Rebekka savner moren, som døde da hun var liten. Livet forandrer seg da hun overraskende får tilbud om å bli fintaus på bygdas storgård, Solthun.

– Rebekka … Han gned seg trett i øynene. – Den her gården romma langt fleir hemmeligheta enn du veit om. Men kan hende du en dag blir i stand tel å se førbi velstanden, de fine romman, møblan, og oppdag at (Les mer...)]]> Ingen sommer uten nye romanserier!
I juni lanserer Schibsted forlag Rebekka av Kaja Nylund. Hun har alltid drømt om å utgi en romanserie, og nå blir drømmen til virkelighet.
Handlingen i Rebekka vil foregå i Lofoten på 1880-tallet. Nylund er selv oppvokst her, i den lille bygda Ørsnes.

Leseren får bli kjent med Rebekka, datter av krambubestyreren på Ørsnes. Faren vet ikke hva godt han kan gjøre for henne, men Rebekka savner moren, som døde da hun var liten. Livet forandrer seg da hun overraskende får tilbud om å bli fintaus på bygdas storgård, Solthun.

– Rebekka … Han gned seg trett i øynene. – Den her gården romma langt fleir hemmeligheta enn du veit om. Men kan hende du en dag blir i stand tel å se førbi velstanden, de fine romman, møblan, og oppdag at det lura spøkelsa i kvær einaste krok!

Rebekka har en god og trofast venn i nabogutten Tobias, men i det siste har det kommet noe mellom dem – en spenning som er i ferd med å endre forholdet…

Første bok i serien, Blåklokkebarn, er i salg fra 24. juni.
Abonnerer du på en av forlagets serier fra før av, vil du motta et gratiseksemplar i midten av juni.

Les mer om forfatteren og første bok på forlagets side.
Kaja Nylund har også sin egen forfatter-side på Facebook.

Veslesyster Berghitte ber keisarinnekrona i Syrren og finn trøyst hos ei makt større enn henne, kan hende større enn makta i Ragnas blotsverd. Djupt i Durinns fjell er Runa, den yngste av søstrene, i ferd med å finne si rolle i spådommen om Eirabus endetid. Sogeforteljarane kring dei (Les mer...)]]> For at det skal gå slik den gamle spådomen om verdas undergang seier, har den eldste volva og den eldste av gudane avla fram tre systrer. Dei er utstyrte med vilje og krefter dei sjølve er uvitande om. Sterke makter og skapnader gjer dei skikka til å gå lagnaden deira i møte.
I slaget på Vigrid har fleire tusen mann mista livet. På slagmarka står femten år gamle Ragna igjen med eit sverd som har redda kjærasten hennar frå døden. Men kva har ho kjema for, og kven er fienden?

Veslesyster Berghitte ber keisarinnekrona i Syrren og finn trøyst hos ei makt større enn henne, kan hende større enn makta i Ragnas blotsverd. Djupt i Durinns fjell er Runa, den yngste av søstrene, i ferd med å finne si rolle i spådommen om Eirabus endetid. Sogeforteljarane kring dei spinn lagnadstrådar av løgn, sanning og svik. I det siste verset av songen om Eirabu skal blodsband vise seg å vere det einaste ein kan lite på.

Song for Eirabu opnar eit storslått univers med utspring i norrøne mytar og er fylt med sterke kvinner, gudar og mytiske skapnader. Med psykologisk innsikt fortel Kristine Tofte levande og gripande om kampen mot verdas undergang.

OBS: Dette er anmeldelse av bok 2 i serien. Har du ikke lest bok 1 tidligere og/eller er veldig redd for spoilere (jeg prøver å la være, men lover ingenting!), så leser du videre på eget ansvar.

Jeg har spist og sovet lite denne pinsehelgen, og Vargtid må ta mye av skylden for det. Jeg trodde jeg kom til å bruke en fire-fem dager på boka, om ikke annet enn for å prøve å drøye leseopplevelsen, men det viste seg å være umulig. Vargtid ble slukt og fortært i løpe av to dager.

I forrige bok, Slaget på Vigrid, ble vi kjent med søstrene Ragna og Berghitte. To ungjenter med ulike oppdrag og skjebner som venter på dem. Ragna er den første som hentes fra hjemgården, og hun går i lære for å bli blodgydje, en offerprestinne. Lillesøster Berghitte blir sendt til Syrren, som brud for den gamle kong Jorol. Søstrene ender opp med å stå på hver sin side når to hærer møtes i slaget på Vigridvollen, for å avgjøre Eirabus skjebne. Men slaget ender ikke som forventet… Og hvor går veien videre, nå?

Andre del i songen for Eirabu, om søstrene, om guder, om minnemødre og skjebnevalg og verdens undergang, er dystrere og mørkere enn første del. Og så mye, mye større. Kan man sette seg opp mot skjebnen? Er alt bestemt på forhånd, eller kan et enkeltmenneskes valg og handlinger forandre spådommen om verdens ende?

..og verda skal stå til den eine drep den andre, eit drap som vil komme i ei tid då bror drep bror, då alle frendskapsband brest, ei vargtid då verger vil vike og gudeborn svike.

Språket er mektig og elegant, poetisk og billedskapende – og kanskje enda et hakk mer finslipt enn i førsteboka, om mulig. Det er en sann fryd å lese, og at dette er nynorsk – som jeg i mange år skydde som pesten, etter et mildt sagt dårlig forhold skapt av tvungen, kjedelig undervisning tidligere – var ikke engang i tankene mine. Språket kler boka utmerket, historien kunne ikke blitt fortalt på bokmål. Det ville rett og slett gjort leseopplevelsen, og boka selv, fattigere.

Kapitlene er forholdsvis korte, og man veksler så og si ganske jevnt mellom de tre søstrene, og enkelte andre karakterer. Dette skaper et sug etter mer, selv om det også kan være smått irriterende å måtte hoppe videre når man vil lese videre akkurat der man er. Irriterende, fordi man er utålmodig etter mer. Men vekslingen fungerer godt, man får en verdifull bredde i historien.
Det er nye perspektiver, vanskelige valg som må tas, karakterer som dras i flere retninger, konflikter og ufred… Synet på enkelte karakterer nyanseres og endres, historien vokser og Vargtid både utfordrer og underholder.
Jeg frydet meg vilt over karakterene, språket og inspirasjonen fra den norrøne mytologien og verdensbildet, og gruet meg til å komme til de siste sidene. At det skulle være slutt. Men slutten er perfekt, grusom perfekt. Og jeg ville ikke hatt det annerledes, selv om jeg nesten tutet som en ulv da de siste sidene ble lest.

Etter all denne lovprisningen er jeg nødt til å trekke pusten og prøve å kjølne hodet. Og trekke fram noen andre ting også. Jeg savnet for eksempel å lese mer om blant annet Aun, Frøydis og Svart-Hubro. Søstrenes historie går på bekostning av andre, av mindre tråder og karakterer. Det ødelegger ikke noe for helhetsinntrykket, men ettersom dette var karakterer jeg ble nysgjerrige på i bok 1, var jeg spent på å få høre mer om dem i Vargtid. Men det er jo vanskelig å få med alt, og utvalget forfatteren har gjort skuffer uansett ikke.
Jeg er heller ikke sikker på om jeg forstår alt, alle forbindelsene og sammenhengene, spesielt ikke de mytologiske. Selv om noe av det dunkle i førsteboka ble klarere underveis i Vargtid, så får jeg ikke riktig tak på alt likevel. Men det gjør ikke så mye. Kanskje er det ikke meningen at man skal skjønne absolutt alt, heller? Hadde alt vært krystallklart og håndgripelig, ville nok noe av magien ha forsvunnet. Den intrikate bakgrunnshistorien, det store verdensbildet og alle forgreiningene og sammenhengene, er jo uansett noe av det som gjør boka – og Eirabu – så stor.

Jeg sitter igjen med bakoversveis, jeg er svett og sliten etter endt lesedyst. Det er nesten som jeg har vært med i hanlingen selv i disse to sommerdagene. Jeg er veldig trist – men også veldig fornøyd. Det har sannelig vært litt av en lesereise, en storslagen, mektig og helt uforglemmelig en. Oi, oi, oi, det er mye som skal fordøyes, nå…

Bokdata	Lest	Stjernedryss	Kilde
Tiden Norsk Forlag, 2012 ISBN: 978-82-10-05153-1 598 sider	18. – 19. mai 2013		Kjøpt selv

Elen og Sigmund er bekymret for hvordan de skal komme seg gjennom vinteren i Sun Prairie. Mye har gått galt siden de tok den strabasiøse turen over havet. De har satt seg i stor gjeld, og selv om de tjener litt penger, er det langt fra nok til å klare seg. Men en dag dukker det opp en høyst uvanlig gjest, med et brev som snur opp ned på alt …

– Åpne det, du, sa han.
Hånden skalv da hun spratt opp brevet.
– Herre Jesus, mumlet hun og så på mannen sin med tårer i øynene. – Det er brev hjemmefra, Sigmund. Det er brev fra mor!
Elen var lamslått. Sigmund travet frem og tilbake over stuegulvet. Et sted i huset gråt Ingrid.
Ordene i brevet var (Les mer...)]]> Amerika og Gudbrandsdalen, oktober 1858

Elen og Sigmund er bekymret for hvordan de skal komme seg gjennom vinteren i Sun Prairie. Mye har gått galt siden de tok den strabasiøse turen over havet. De har satt seg i stor gjeld, og selv om de tjener litt penger, er det langt fra nok til å klare seg. Men en dag dukker det opp en høyst uvanlig gjest, med et brev som snur opp ned på alt …

– Åpne det, du, sa han.
Hånden skalv da hun spratt opp brevet.
– Herre Jesus, mumlet hun og så på mannen sin med tårer i øynene. – Det er brev hjemmefra, Sigmund. Det er brev fra mor!
Elen var lamslått. Sigmund travet frem og tilbake over stuegulvet. Et sted i huset gråt Ingrid.
Ordene i brevet var sjokkerende. Han var død. Anker Meldal var død!

Vaskeseddelen lover at Elen og Sigmund endelig får vite at Anker er død, og at Ellen dermed er blitt enke. Spennende! Vil forfatteren la dem gjøre vendereis nå, eller vil hun fortsette å spinne videre på Amerika-tråden?

Kapitlene skifter også denne gangen mellom Amerika og Gudbrandsdalen, og handlingen ses gjennom Elens, Bergithes, Britas og Hildegards øyne. Fire vidt forskjellige kvinner, med ulike hverdager, stilling, ståsted og mål i livet. Jeg synes fortsatt at denne mer eller mindre faste vekslingen mellom dem fungere godt. Handlingen blir ikke ensporet eller ensidig, man får inn variasjon i innholdet, og de utfyller hverandre bra. Vekslingene skjer også smertefritt.
Spenningsmessig er det de personlige problemene og bekymringene i hver enkelts liv som skaper uro og høyere puls, godt hjulpet av flere ulike dramatiske opptrinn i tillegg. Elen har mistet jobben, familien sliter for å få endene til å møtes, og samtidig skjuler de Peder for øvrigheten. Elen får nok en gang prøvd seg som «doktor», det er flere vanskelige valg som må tas som kan snu opp ned på liv, og framtiden synes usikker for flere.
Satt fri har både små og litt større momenter som man kan spekulere i og se fram til, og som gjør at sidene blas unna i en jevn flyt.

Det lå litt i kortene at selve avslutningsscenen ville være akkurat slik som den ble, men dette vil nok skape forviklinger videre i neste bok. Og kanskje vil den aktuelle karakteren selv få komme til orde, da?
Satt fri underholdt greit underveis, og boka har i hovedsak bygget opp store forventninger til kommende handling. Spesielt hva følgene vil bli av de valgene som nå har blitt tatt. Nysgjerrigheten rundt Elen og de andres skjebne er fortsatt godt til stede hos meg.

Bokdata	Lest	Stjernedryss	Kilde
Cappelen Damm, 2013 ISBN: 978-82-02-40409-3 254 sider	4. mai 2013		Leseeksemplar fra forlaget

I Tvekampen bruker Arnaldur Indriðason historiske hendelser som ramme for en fengslende historie om tragiske menneskeskjebner.

Tvekampen er bok nummer 10 i rekken av Indriðasons bøker som har blitt oversatt til norsk. Denne gangen tar forfatteren oss med tilbake til 70-tallet, og leseren får bli bedre kjent med Erlendurs (Les mer...)]]> Sommeren 1972 hersker en urolig stemning i Reykjavik. Verdensmesterskapet i sjakk skal gå av stabelen, og byen er full av fremmede. Den kalde krigen er på høyden, og representanter for øst og vest følger sine menn, Spasskij og Fischer, til sjakkbordet. Med denne spente situasjonen som bakteppe, utsettes en harmløs unggutt for et brutalt overfall i en av byens kinosaler. Politiet er travelt opptatt med verdensmesterskapet, men Mariom Briem, som leder etterforskningen, er fast bestemt på å finne ut av det livsfarlige spillet som finner sted i Reykjavik.

I Tvekampen bruker Arnaldur Indriðason historiske hendelser som ramme for en fengslende historie om tragiske menneskeskjebner.

Tvekampen er bok nummer 10 i rekken av Indriðasons bøker som har blitt oversatt til norsk. Denne gangen tar forfatteren oss med tilbake til 70-tallet, og leseren får bli bedre kjent med Erlendurs gamle sjef, Marion Briem. Også i to tidligere bøker, Irrganger og Anger, var Erlendur midlertidig ute av dansen, og Elinborg og Sigurdur Óli fylte hovedrollene i hver sin bok. Og nå er altså Erlendur fraværende igjen…

Tvekampen blir dessverre aldri mer enn passelig grei. Persongalleriet er greit nok, det, Marion er en helt ok etterforsker og Albert en ok partner. Men det blir aldri noe mer enn middels; de er på ingen måte Erlendur eller kollegene hans.
Krim trenger ikke å være hesblesende og actionfylt, en mer dempet fortellerstil kan likevel skape karakterer og skrive fram et mysterium som fenger. Den lavmælte og særegne stemmen til Indriðason har tidligere falt godt i smak her hjemme, jeg leser gjerne denne typen krim også. Men her skled historien ut til å bli tam og nærmest kjedelig, med for lite intensitet. Spenningen koker bort i etterforsknings-kålen, det er en kriminalsak som aldri når de store høydene.

Det var faktisk mer spennende å bli bedre kjent med Marion Briem. Vi har hørt henne omtalt og møtt henne ved noen få anledninger gjennom Erlendur i tidligere bøker, så å få mer kjøtt på karakterbeina var tilfredsstillende. Bakgrunnshistorien hennes var også grei nok lesing, men heller ikke den tilfører noen temperaturøkning eller driv samlet sett. Og, for å virkelig overdrive bruken av ordet «grei» i denne anmeldelsen: Det er passelig grei skuring hele veien gjennom – men aldri noe mer.

Det jeg likte best med hele boka var faktisk avslutningen. Det korte møtet, opplysningen som dukker opp helt på tampen. Indriðason smiler lurt og blunker til leseren – og fra akkurat dette punktet skulle jeg mer enn gjerne ha lest videre!
Erlendur, kom tilbake! Du er savnet.

Bokdata	Lest	Stjernedryss	Kilde
Einvígið Cappelen Damm, 2013 ISBN: 978-82-02-40467-3 315 sider	27. april 2013		Lånt på biblioteket

I følge forlaget vil serien handle om tre dramatiske kvinneskjebner som på en forunderlig måte er flettet inn i hverandre, og det loves kjærlighet, intriger og overraskelser som vil ta pusten fra leseren.
Leserne som har fulgt Fossefall har nok lagt merke til at mystikken i de dype skoger har vært en inspirasjon for forfatteren, og denne gangen har Johansen blant annet blitt inspirert av Kongsvinger festning.

Vi befinner oss altså i Kongsvinger, året 1838, og det er halshuggingen av en uskyldig kvinne som åpner fortellingen.
(Les mer...)]]> Jorunn Johansen debuterte som romanserieforfatter med Fossefall i 2009, og serien avsluttes med bok nummer 55 i juni i år. Men selv om Fossefall snart er ved veis ende, etter et solid antall bøker, har ikke Johansen hvilt på laurbærene. Hun står nemlig klar med en helt ny serie: Soloppgang.

I følge forlaget vil serien handle om tre dramatiske kvinneskjebner som på en forunderlig måte er flettet inn i hverandre, og det loves kjærlighet, intriger og overraskelser som vil ta pusten fra leseren.
Leserne som har fulgt Fossefall har nok lagt merke til at mystikken i de dype skoger har vært en inspirasjon for forfatteren, og denne gangen har Johansen blant annet blitt inspirert av Kongsvinger festning.

Vi befinner oss altså i Kongsvinger, året 1838, og det er halshuggingen av en uskyldig kvinne som åpner fortellingen.
Sytten år senere møter vi Andrine Tronvik, en ung jente som bor i kummerlige kår på en karrig gård. Andrines liv blir snudd på hodet da hun får tjeneste hos en velstående enkefrue. Spørsmålene hoper seg opp for Andrine. Hva skjuler seg bak dørene hos «de fine»? Hvem er nevøen som plutselig flytter inn? Og hvorfor vil ikke Andrines mor fortelle noe om familien hennes?
Andrine aner ikke hvem hun egentlig er. Hun vet bare at hun må komme til bunns i alle hemmelighetene som omgir henne.

Første bok har fått tittelen Kvinnen på muren, og er i salg fra mandag 24. juni.
Alle som abonnerer på NorskeSerier får tilsendt første bok i midten av juni.

Mer informasjon finnes på forlagets egen side
Jorunn Johansen har også sin egen hjemmeside og en forfatterside på Facebook.

Kiara blir forfulgt av brorskapet da hun ved en tilfeldighet møter Sean, en ung mann som får hjertet hennes til å banke fortere. Sammen med ham fortsetter ferden gjennom det irske landskapet med forfølgerne i hælene, men hvem skal hjelpe dem? I hvert fall ikke Kiaras hjerteløse mor og onde stefar – de er blant dem som vil se henne hengt …

Hun forsøkte å løfte på den øverste steinen, men den satt fast. En av steinene under rørte litt på seg så det ble en sprekk. Kiara satte seg på knærne. Er det en dødningskalle der (Les mer...)]]> Kiara (16) anklages for å være heks på grunn av sine helbredende evner, men unnslipper galgen på mirakuløst vis. Under flukten fra retterstedet finner hun en eldgammel, keltisk skatt – en skatt medlemmene i et hemmelig brorskap har jaktet på i årevis.

Kiara blir forfulgt av brorskapet da hun ved en tilfeldighet møter Sean, en ung mann som får hjertet hennes til å banke fortere. Sammen med ham fortsetter ferden gjennom det irske landskapet med forfølgerne i hælene, men hvem skal hjelpe dem? I hvert fall ikke Kiaras hjerteløse mor og onde stefar – de er blant dem som vil se henne hengt …

Hun forsøkte å løfte på den øverste steinen, men den satt fast. En av steinene under rørte litt på seg så det ble en sprekk. Kiara satte seg på knærne. Er det en dødningskalle der inne, så skriker jeg, tenkte hun.

Jeg skal innrømme at jeg var litt ambivalent til å ta fatt på Margit Sandemos siste serie. De siste utgivelsene hennes har i mine øyne vært en del svakere enn de første seriene i forfatterskapet hennes. Men så har jeg nesten lest alt hun har skrevet og har lyst til å få med meg avslutningen også – og bøkene har jevnt over vært et fantasifullt og herlig leseselskap i årenes løp.
Nå legges pennen vekk – eller den trofaste skrivemaskinen settes bort, rettere sagt – og siste punktum settes for et imponerende forfatterskap.

Vel, over til Skytsånden, som er første bok i trilogien. Vi befinner oss i Irland på 1600-tallet, og at handlingen utspiller seg nettopp her er forfriskende. Det irske landskapet, det gæliske språket og de historiske detaljene som trekkes fram, skaper en ramme som kler historien godt. Sandemo har brukt «den grønne øya» i noen bøker og føljetonger tidligere også, men de nordiske landene har stort sett vært fast tilholdssted i bøkene hennes.

Bokens heltinne er snille, gode, ensomme Kiara. Uønsket hjemme, hatt og forfulgt – og etter hvert også ulykkelig forelsket. Men i Sandemos verden kan heldigvis det aller, aller meste rette på seg. Akkurat dét er den store «tryggheten» når man leser. Selv om det ser mørkt ut så går det helst godt likevel! Eventyr med god slutt, man vet hva man får, på både godt og vondt får man vel kanskje si. Noen ganger hadde ikke litt ekstra uforutsigbarhet skadet.

Skytsånden er en liten heksegryte av hemmeligheter og mystikk, kjærlighet og overnaturligheter. Her myldrer det av slott, vertshus, galgebakke, ofringer, gjenferd, hedenske symboler, en verdifull skatt og mye annet snacks. For en gammel fan som har lest det aller meste av det damen tidligere har skrevet, så er det en del gjenkjennbart også i plotlinjer, oppbygging og karaktertyper. Men det er i mine øyne ikke så merkbart som i enkelte av de siste utgivelsene, da spesielt de enkeltstående bøkene. At dette ikke er en enkelt, avsluttende roman er også en styrke. At det er en trilogi gjør at man kan trekke noen lengre linjer, historien får plass til å vokse og mer kjøtt på beina, samtidig som handlingen ikke står i fare for å bli utvannet.
Det er ikke først og fremt høy spenning eller uventede vendinger som holder meg fast til boka, det er mer «nostalgisk» koselesing og en mulighet til å drømme seg bort i et fantasifullt og lettlest eventyr. Historien traff meg såpass at boka ble utlest fortløpende likevel.

Jeg kommer til å lese de neste to bøkene i trilogien også. Om Kiaras saga virkelig blir det aller siste fra Sandemos hånd, så ser hun ut til å avslutte i kjent og kjær stil.

Bokdata	Lest	Stjernedryss	Kilde
Schibsted, 2013 ISBN: 978-82-516-7386-0 283 sider	3. mai 2013		Leseeksemplar fra forlaget

Slaget ved Agincourt var et større slag under hundreårskrigen, mellom engelske og franske styrker den 25. oktober 1415. Den engelske hæren ble ledet av Henrik V, også i nærkampene. Den franske kongen Karl VI var svekket av sykdom og mentale problemer, så de franske styrkene ble av den grunn ledet av den såkalte (Les mer...)]]> Jeg synes selv jeg leser alt for få bøker av mannlige forfattere, og oppdaget for noen dager siden at jeg kun har lest tre historiske romaner så langt i år. Overraskende! Riktignok får jeg slukket litt av historie-tørsten med alle romanseriebøkene jeg leser, men likevel… Så nå slår jeg to fluer i én smekk, og har tatt Agincourt av Bernard Cornwell ned fra hylla.
Cornwell har solgt mer enn 20 millioner bøker, og har ord på seg for å skrive troverdige, spennende og historisk korrekte romaner.

Slaget ved Agincourt var et større slag under hundreårskrigen, mellom engelske og franske styrker den 25. oktober 1415. Den engelske hæren ble ledet av Henrik V, også i nærkampene. Den franske kongen Karl VI var svekket av sykdom og mentale problemer, så de franske styrkene ble av den grunn ledet av den såkalte Connétable av Frankrike, Charles d’Albret og en rekke framtredende adelsmenn fra Armagnac-partiet.
Slaget er berømt for bruken av den engelske langbuen, som sammen med utnyttelse av terrenget og den våte grunnen mer enn oppveide forskjellen i antall menn. (Kilde: O store Wikipedia)

I Agincourt følger vi Nicholas Hook, en krypskytter og fredløs hjemme i England, men som ble en av Henrik Vs beste krigere. Jeg har valgt å dele første setning i boka:

En vinterdag i 1413, like før jul, bestemte Nicholas Hook seg for å begå et mord.

Sprek start! Nå er heldigvis ikke Nicholas en usympatisk slyngel, han har også samvittighet og gode sider… Og så langt (154 sider) har det vært veldig spennende og interessant å lese om ham og urolighetene mellom England og Frankrike. Jeg har hilst på kong Henrik V, kjempet sammen med en garnison i Soissons, og jeg har lært mye nytt – bl.a. en del om buetrening og hvordan en virkelig god pil lages.
Robin Hood (Disney-reven) var forøvrig min store helt som barn, og lysten på en ordentlig bue har ikke akkurat blitt mindre nå, haha…

Søndagens smakebiter fra andre bokbloggere finner du her.
En smakebit på søndag er en ukentlig utfordring fra bokbloggen Flukten fra virkeligheten. Man blar opp i boken man leser og velger ut et passende avsnitt eller noen setninger som kan friste andre lesere – men som ikke røper for mye av handlingen.

Gjennom disse historiene tegner Torgrim Sørnes et bilde av Norge som er lite kjent fra før. Det dreier seg oftest om mennesker fra de laveste sosiale lag – husmenn, stimenn og løsarbeidere – fra miljøer preget av den dypeste fattigdom. Mange av ugjerningene har et bakteppe av sykdom og nød, knivslagsmål, pengebegjær, løsunger og fyll.

Forfatteren har studert rettsdokumenter og avisartikler og forteller om de rystende begivenhetene som førte til sammen 44 mennesker (fem kvinner og 39 menn) til retterstedet. Vi får et innblikk i motivene bak ugjerningene, detaljer om drapene, etterforskningen, rettssakene og vitnemålene. Og sist men ikke minst får vi følge de dømte til retterstedet og overvære halshuggingen. Her rapporteres det om delinkventenes siste ord så vel som skarpretterens og publikums reaksjoner.

(Les mer...)]]> Boken tar for seg 39 kriminalsaker fra 1800-tallet som endte med dødsdom og eksekusjon.

Gjennom disse historiene tegner Torgrim Sørnes et bilde av Norge som er lite kjent fra før. Det dreier seg oftest om mennesker fra de laveste sosiale lag – husmenn, stimenn og løsarbeidere – fra miljøer preget av den dypeste fattigdom. Mange av ugjerningene har et bakteppe av sykdom og nød, knivslagsmål, pengebegjær, løsunger og fyll.

Forfatteren har studert rettsdokumenter og avisartikler og forteller om de rystende begivenhetene som førte til sammen 44 mennesker (fem kvinner og 39 menn) til retterstedet. Vi får et innblikk i motivene bak ugjerningene, detaljer om drapene, etterforskningen, rettssakene og vitnemålene. Og sist men ikke minst får vi følge de dømte til retterstedet og overvære halshuggingen. Her rapporteres det om delinkventenes siste ord så vel som skarpretterens og publikums reaksjoner.

Jeg leste Sørnes’ andre bok, Uten nåde, for ikke så lenge siden. Uten nåde huskes som noe mer polert og gjennomarbeidet, men også Ondskap fascinerer, ryster og underholder. For joda, man kan underholdes av mord, fyll, fattigdom og elendighet, når språket glimter til med galgenhumor og lettbeinte beskrivelser – i mine øyne en vellykket kontrast. Man får dessuten litt å tygge på underveis også. Boka er et vindu inn i et samfunn som er milevis unna vårt eget, det er rart å tenke på hvilke store endringer som har skjedd i løpet av noen få generasjoner.

Både forbryterne, deres ofre og tilskuere er i bunn og grunn de samme som i dag. Det samfunnet de levde i, var derimot så forskjellig fra vårt at det kunne vært det sunkne Atlantis.

Det er høy barnedødelighet, slit, sykdom, sult, fattigdom, fyll og møkk, og i 1814 var den forventede levealderen på rundt 40 år. Kom man fra lave kår, som de fleste av denne bokens forbrytere gjorde, var ikke framtiden lys akkurat.
Så kan man jo også gruble litt over hva som utløste denne ondskapen. En hard hverdag skaper harde mennesker, og sosial nød og fattigdom kan være en forklaring bak mange av ugjerningene. Eller er det arvelig betinget, at noen mennesker rett og slett er født onde? Kanskje er det ikke enten – eller, men et både – og…

Temaet er alvorlig, og forbrytelsene er ofte svært grusomme. Leser man boka i ett kan det bli for mye av det «gode» (i denne boka er det ikke mye godhet, altså), og sakene blir også litt like etter hvert. Men med en grundig bruk av kildemateriale og en levende og spissfindig penn, er resultatet en interessant og lettlest bok.

Sørnes har en egen hjemmeside, som er opprettet som et supplement til boken. Her kan den som er interessert finne mer detaljerte opplysninger om de henrettede og benådede, om lover, paragrafer, henrettelsesmetoder, dommere og skarprettere.

Bokdata	Lest	Stjernedryss	Kilde
Schibsted, 2009 ISBN: 978-82-516-2720-7 420 sider	4. – 11. april 2013		Kjøpt selv