|
|
Mathilde knappet opp trøyen og stakk hånden ned i forklelommen hvor hun til Theas store forundring fisket frem en masse små, hvite papirlapper med brune, svidde kanter. – Det er sånn, fortsatte hun, – at vi faktisk aldri fyrer i ovnen på soverommet, vi synes vi sover best når det er kjølig, dessuten er vi jo mange til å holde varmen oppe, men da jeg lå der og frøs som verst under dynen, så fikk jeg det for meg at jeg ville fyre litt i ovnen. Og vet du hva jeg fant da jeg åpnet ovnsdøra?
– Du fant dette? Thea skottet ned i fanget hennes.
– Ja, et brev som er forsøkt brent, men hvor gjerningsmannen tydeligvis (Les mer…)
- Jeg skal ikke plage deg med spørsmål, hørte hun Paal Martin fortsette, – men det er noe jeg gjerne vil spørre deg om…
Thea kjente hvordan kaldsvetten piplet frem. Jo, han visste nok hva han sa, og nå kjente hun hvordan tanker og følelser raste gjennom henne og laget fullt kaos i henne, enda stemmen hans var like varm og behagelig som ellers. Eller kanskje nettopp derfor?
Hun visste at hun skyldte ham å møte blikket hans. Det kostet, men det var det minste hun kunne gjengjelde hans raushet med. Hun så opp på ham med tårefylte øyne og møtte et par rolige, spørrennde, gråblå øyne.
Det jeg synes var mest interessant i denne boka (Les mer…)
- Hva er det dog De driver med unge mann? spurte hun vantro.
– Frk. Krag, jeg forlanger at De banker på! Han tørket pannen med håndbaken. – Gå ut igjen og kom først inn når jeg sier ifra!
– Men i alle dager! utbrøt frk. Krag fullstendig overrumplet og satte hendene i sidene.
– Her er det kun jeg som gir ordre!
Jostein overhørte henne, og talte til ti før han langsomt snudde seg.
– De hørte hva jeg sa, ikke sant frk. Krag?
Sjokkert snerpet frk. Krag munnen sammen. Hun hadde mest lyst til å snu på hælen, men da trodde han vel bare at hun lystret ham og det måtte han (Les mer…)
Irmelin så vantro opp på ham og plutselig lynte de lyseblå øynene.
– Svært så forbannet frisynt du er blitt! freste hun. – Det har noe med det forbannede horeavkommet som dere har fått til gårds å gjøre! Tror du ikke jeg har luktet lunten! Hun er direkte farlig! Faren din må være totalt blind…
Hun snappet foraktelig etter været. – Ja, hun forblinder dere alle sammen! fortsatte hun så. – Det er hun som har ødelagt for oss to. Tenk at fru Sørheims lille, skitne horedatter, hun av alle har klart å sette griller i hodet på dere alle sammen! freste hun videre. – Men sann mine ord Jostein, den usynlige forbannelsen som hun har slept med (Les mer…)
Denne dramatiske storgårdsserien fra Østfold begynner i 1870 med fødselen til odelsgutten Jostein. Det var en stor forskjell på fattig og rik, noe horungen Thea smertelig skal få erfare. Sladder og ondskap, kjærlighet og sorg – alt er med i fortellingen som forfatteren skildrer med følsomhet og varme.
Thea følte det som om hjertet skulle briste. Hun visste ikke at det å være en forbannet horedatter kunne gjøre så vondt.
Hjemlengselen rev i henne, og til alt overmål måtte plageåndene minne henne på at hun hvert øyeblikk måtte inn og fremsi et bud for presten. Hun skjulte ansiktet i hendene og gråt ut all sin fortvilelse mens hun inni seg tryglet herr Jellerød om å hjelpe henne ut av (Les mer…)
Johanna og Ingeborg erfarer at fortiden ikke lar seg viske ut.. Lengselen etter det som var, er mektig og besnærende.
Vesle angrer ikke på handlingene sine, men forsøker å leve et liv han kan stå inne for, og Anne takler et smertefullt møte på sitt eget vis. Det legges planer som få kjenner til.
Linge krympet seg. – Du skremmer meg, Anne. Jeg vet ikke hva jeg skal finne på for å få din tilgivelse.
– Den får du aldri. Det eneste du skal gjøre, er å holde deg vekk fra meg. Ellers kommer du til å angre.
Det var hun som hadde overtaket nå. Hun rettet seg opp og betraktet ham kaldt. – Sunniva er min (Les mer…)
Konstanse har falt for forpakteren på Egerhøi, og nå vil hun gi sin ektemann igjen med samme mynt. Emily er bekymret, men kan ikke gripe inn. Hun og Gerhard drar til Kristiania for å avgjøre hva som skal skje med frøken Jeppesens lille sønn. Der ser hun Gerhard med sammen med en vakker, fremmed kvinne og overhører en urovekkende samtale mellom ham og en gammel venn.
Emily ristet på hodet. Nå lot hun fantasien løpe løpsk igjen. Hun var ute av lage på grunn av frøken Jeppesens død, det var forklaringen.
Brått tok kvinnen et skritt mot Gerhard og grep tak i frakkekragen hans, mens hun la hodet bakover og så ut til å le. Så snudde hun på (Les mer…)
Emily leter etter dagboksidene som farmoren gjemte på loftet, spent på om innholdet vil få Ivan Wilse til å gi opp Egerhøi.
Pauline skal være elev hos kunstmaleren Sivert Berge, men først drar hun til Jomfruland i håp om å møte fader Liam.
Rebekka oppsøker Emily. Hun påstår at hun vet mer om smykkene som forsvant, og om mannen som Wilse i sin tid sendte for å ødelegge foreldrenes ekteskap – Steffen Hofgaard.
«Jeg kommer for å snakke med deg, Emily.»
«Med meg?»
Rebekka sendte henne et velkjent, triumferende blikk. Akkurat slik brukte hun å se ut når hun slengte frem et eller annet trumfkort. Det hun hadde å fortelle denne dagen, var nok ikke noe (Les mer…)
|
27. des 2007 - 02:47 | 
