Specials av Scott Westerfield

Specials av Scott WesterfieldSiste bok i Uglies-trilogien

Tallys lojalitet blir igjen testet, og denne gangen står hele klodens fremtid på spill. Hun har nå selv blitt en del av vokterne, en supersterk kampmaskin konstruert for å kontrollere de stygge og de pene. Den nye styrken, hurtigheten og isende klarheten føles bedre enn noe annet. Da hun blir satt til å utrydde opprørerbyn, Nye Røyk, står hun overfor det siste og endelige valget: Skal hun utføre oppdraget nådeløst, slik hun er programmert til, eller lytte til sin egen, tvilende stemme?

Specials er den tredje boken i trilogien, og vi følger Tally Youngblood som lever i et samfunn rundt 300 år etter vårt eget. De som har lest de forrige to bøkene i serien vet hvilke endringer Tally har gjennomgått, og jeg skal ikke skrive mer om akkurat dette i fare for å røpe noe for lesere som ennå ikke har snust på trilogien. Om man blir nysgjerrig på serien, så anbefales det helt klart å lese Uglies og Pretties først, ellers vil man gå glipp av mye både når det gjelder handling og konsept.

Det futuristiske samfunnet er det samme som i de to tidligere bøkene, og teknologien er fortsatt ganske avansert. Forfatteren har brukt kreativiteten godt når det kommer til slike duppeditter og spesialeffekter, og har noen helt nye på lur i denne boka også.
Vår unge heltinne, Tally, har tidligere vært sentral i kampen for å få menneskene til å tenke selv og gjøre slutt på forskjellsbehandlingen. I Specials står hun igjen overfor vanskelige valg. Og hvilken side vil hun være på, nå som hun nok en gang er kraftig forandret selv? Opprørerenes side og deres kamp for forandringer, eller myndighetenes side med orden og kontroll?

De to første bøkene i serien var forholdsvis ulike, mens denne siste er mye mer lik nummer to. Verdenen og konfliktene er ikke like duggfriske, overraskende eller like spennende lenger, heller. Det som interesserte meg mest fra starten av var Tallys nye situasjon, og hvordan forfatteren ville ro det hele i land etter hvert. At Westerfield ofte avslutter kapitlene med en cliffhanger, i form av f.eks. en overraskende opplysning eller en spenningstopp, skapte likevel et godt lesedriv gjennom hele boka. Og et par små vrier i de siste kapitlene gjorde at avslutningen ikke ble til en forutsigbar plankekjøring. Samlet sett var boka ganske underholdende likevel.

Tema som videreføres fra tidligere bøker er blant annet idealisme, kjærlighet, miljøvern, overfladiskhet og forfengelighet. Menneskene inndeles blant annet etter om de er «stygginger» eller «peninger», og lever adskilte i forskjellige områder i byene. Og som vaskeseddelen røper, er Tally selv modifisert om til et supermenneske med spesielle krefter og egenskaper.

«Hvorfor kan vi ikke være sammen igjen nå?» spurte han lavt.
Tally forestilte seg at hun kysset de barnslige leppene hans og strøk ham over de skjelvende hendene. Tanken fylte henne med avsky.
Hun ristet på hodet. «Sorry… men ikke slik du er nå.

Disse «overmenneskene» er programmert til å se ned på de vanlige, middelmådige menneskene. De som er mindre kloke, mindre raske, mindreverdige, annenrangs… Og selv om man ikke vil tenke slik selv, så er det ikke så enkelt. Vi lever i et samfunn der man vurderes og dømmes etter utseende, tross alt. Denne forhåndsdømmingen og sorteringen av mennesker er naturligvis kraftig satt på spissen og mye mer sort/hvit i denne trilogien, men vårt eget skjønnhetshysteri avtar ikke akkurat med årene det heller.
Og hva er egentlig skjønnhet? Hva med personligheten? Vil ikke det indre overskygge det ytre? «Vi elsker ikke menneskene fordi de er vakre, men vi synes de er vakre fordi vi elsker dem.» er ord som passer godt inn i denne sammenhengen.

Så til det jeg er mindre fornøyd med, nemlig hvordan forfatteren avslutter kjærlighetshistorien. Den er kraftig nedtonet i Specials i forhold til de to første bøkene, og det blir noe tamt og overfladisk over måten Westerfield velger å løse trekantdramaet på. Det blir ikke rare valget, rett og slett, og det er en altfor lettvint løsning. Strek i margen, her!

Samlet sett har Uglies-trilogien vært en underholdende og lettlest dystopisk trilogi, med aktuelle tema og problemstillinger. Dette er ikke lesestoff kun for yngre lesere, selv om den nok vil være et hett tips for den opprinnelige målgruppa. Som voksen leser har jeg latt meg underholde godt gjennom tre bind, selv om første bok helt klart trekker det lengste strået hvis jeg setter dem opp mot hverandre.

Det finnes forresten enn oppfølger til serien også, ved navn Extras, om man vil ha mer.

Bokdata Lest Stjernedryss Kilde
Schibsted, 2013
ISBN: 978-82-516-5516-3
331 sider
16. – 24. februar 2013 Leseeksemplar fra forlaget
Mer
Google+EmailPinterestDel videre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *