Vrakgods, Tre søstre 60 av Bente Pedersen

Vrakgods, Tre søstre 60Da tragedien rammer familien i Rehnberg-gården, klarer ikke Stina å holde seg lenger og lar sorg og sinne gå utover den nye fostersønnen.

Stina så rett på Reier. – Du er som vassarve, du, sa hun. – Du finner næring overalt.
– Stina! David sprang opp, grep resolutt kona si under albuen og førte henne like ut av kjøkkenet. De kunne høre at han snakket lavt til henne, men de kunne ikke høre hva han sa. Det lød som formaninger.

Den tidligere så hjemmekjære Olaf tar seg en tur til Tromsø så snart anledningen byr seg, og familien i Målselvdalen begynner å lure på hva som egentlig trekker der inne i byen.


Tre søstre ble ferdigskrevet i 2014, med en spesiell ekstrabok som kom i desember samme år. Det har vært en lang reise sammen med Stina, Ingrid og Aile, siden jeg leste første bok i 2006 (som tjueåring!). Og jeg ser fram til å ta fatt på den siste etappen inn til mål.

Boka har en rolig, koselig, kjærlighetsfylt start, som litt balsam for leserhjertet før det blåser opp til mørkere skyer. For også i denne boka skjer det vonde og triste ting i livet til noen av karakterene. Ingen blir spart i løpet av serien, og handlingsmessig er det bare bra! Så får det heller være at man ofte må tørke vekk litt rusk fra øyekroken (eller hiver boka veggimellom) og ønsker at enkelte ting likevel aldri hadde skjedd. Å kun skrive fra livets godside, og skjerme de mest kjære karakterene, hadde både blitt kjedelig og svært lite troverdig.
Men når det er sagt: Er det noe jeg nyter å lese om i denne serien, så er det når noen er forelsket og lykkelige – og er så «toskete og deilig lykkelig» som akkurat forelskede kan være. For i bok 60 er det duket for nok et bryllup, denne gangen Ailes og Fredriks.

– Fredrik og jeg vil bare bli gift, smilte Aile, og fikk seg ikke til å sette ord på hvor toskete og deilig lykkelig hun var. Der hun satt sammen med dattera, kjentes det som Marit var den voksne av dem. Selv var hun en tullete og svermerisk ungjente, i det minste i hjertet, og ikke ei kjerring som hadde passert de firogførr med ufattelig mange måneder.

Og troverdighet, det har serien absolutt. Jeg tror på karakternene, som lever mellom boksidene. Jeg skjønner hvorfor de gjør som de gjør, jeg tror på motivene og grunnene deres, jeg smiler med dem og gråter med dem. De er sterke og tydelige. Akkurat slik det skal være i en romanserie, som det være i en romanserie om man fortsatt skal henge med etter flere titalls bøker. Jeg har falt av lange romanserier før, på grunn av gjentagende eller lite nyskapende handling og karakterer jeg etter hvert mistet interessen for. Og selv om jeg er veldig på etterskudd, så ønsker jeg fortsatt å lese ferdig Tre søstre og få vite «hvordan det går». Drivkraften er der fortsatt.

Handlingen favner bredt karaktermessig, fra en «gammel kårkall» via en sta ungjente, en lykkelig tredjegangsbrud og en usikker, uønsket fostergutt. Det er kanskje ikke så mange direkte overraskelser i handlingen denne gangen, baksideteksten antyder en del på forhånd også. Jeg kjenner at jeg er ikke like oppslukt lenger som jeg var da Ingrid, Aile eller Stina var tydeligere hovedpersoner, og store deler av handlingen handlet om dem og deres opplevelser og tanker. Men jeg liker veiene handlingen tar, hvordan forfatteren knytter sammen enkelte tråder og legger ut nye hint og små forhåpninger. Og spiller på mange forskjellige karakterer i ulike aldre og livssituasjoner.

Sidene fløy fort nok unna – Vrakgods ble utlest i «one sitting», en lat søndagsettermiddag i sofaen.

Powered by WP Review


Schibsted forlag, 2014
ISBN: 978-82-516-7777-6
252 sider
Heftet
Lest: 31. januar 2016

Leseeksemplar fra forlaget

Bente Pedersen, romanserieforfatter og lærerBente Pedersen (f. 1961) er utdannet lærer, men har siden 1989 arbeidet som forfatter på heltid. Hun vokste opp på 1960-tallet i Nord-Troms, der det å skrive ikke ble ansett som et yrke for voksne folk, men der fortellerkunsten likevel stod høyt i kurs. I dag bor hun i Skibotn i Nord-Troms.

Bente Pedersen har skrevet romanseriene Raija, Rosa, Liljene, Sara, Huset Arent, Tre søstre og Trollkvinne, samt et par frittstående bøker og flere føljetonger.

Tekst- og fotokilde.

Mer
Google+EmailPinterestDel videre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *