Nådegiveren av Jan Boris Stene

Kriminalroman av Jan Boris SteneIdet den første snøen faller over Trondheim i november 1916, finner doktor Wilberg den tyske konsul Reimers myrdet i parken ved Vår Frue kirke. I en by stadig mer preget av en verden i krig følger vi Wilberg i hans private bestrebelser på å avdekke morderens identitet.
Jakten fører ham inn i Trondheims beste borgerskap, men også til de mørkeste avkroker og en verden gjennomsyret av spionasje og hemmelig renkespill.

Wilberg blir kjent med Trondheims eksentriske gentlemandetektiv – den distingverte kjemiprofessoren Astor Falkener, som har påtatt seg å etterforske mordet på vegne av konsulens enke. Sammen nøster de systematisk i trådene og kommer stadig nærmere en morder som ikke går av veien for å myrde igjen.

Nådegiveren er en klassisk, historisk detektivroman i beste Sherlock Holmes-stil. Leseren kan selv måle krefter med detektiven og spille «The Grandest Game in the World», som lesningen av denne typen krimromaner er blitt kalt.


Si «krim» og «Trondheim» i samme setning, og jeg er på saken! I alle fall har det blitt slik etter at jeg for noen år siden oppdaget Jørgen Brekkes bøker om politiførstebetjent Odd Singsaker, og virkelig koste meg med å få lese kriminalromaner som foregår i samme by som jeg selv bor i og kjenner godt.

Jan Boris Stenes kriminalroman utspiller seg 100 år tilbake i tid, og er en klassisk krim i Sherlock Holmes-stil, lover vaskeseddelen. Litt å leve opp til, altså!
Boka byr på både mord, kodenavn, mørke hemmeligheter, spionasje og mye mer… For å si det med doktor Wilbergs egne ord:

Saken fremstod som meget komplisert, og jeg grøsset av skrekkblandet fryd over at jeg – en enkel trondhjemsk bylege – sto i sentrum av begivenhetene.

Den allerede nevnte Sherlock er ikke den eneste litterære referansen i romanen. Allerede på første side får Nora, «mitt lille ekorn» og Torvald meg til å smile, og forfatteren leker flere ganger med flere litteraturhistoriske referanser og sjangerkommentarer utover i boka.
Den historiske koloritten er påtagelig både i språk og skildringer. Ordvalgene passer godt inn, og jeg synes ikke de tynger historien noe. Det er gjennomført og kler romanen utmerket.

Her er det mye å bli nostalgisk av også, selv for en som ikke er «ækt Trondheimer». Trikk over Bakke bro, gamle Cafe Erichsen og politistasjonen i Harmonien, for å nevne noe. Det er et ganske annerledes Trondhjem leseren får oppleve, selv om mange gater, bygninger og omgivelser er velkjente den dag i dag også.

Fra Kjøpmannsgaten hørte jeg denne merkelige blandingen av bilhorn, motordur, hover mot islagt brostein og hestevrinsk – lyder som vitnet om den gamle tids møte med den nye. Utenfor folkebiblioteket sto en av disse merkelige automobilene med gassballong på taket, en såkalt Zeppelin-bil – et av de mange komiske resultatene av rasjoneringen krigen på kontinentet førte med seg.

Historien er noe langsom, med få direkte dramatiske og intense partier. Jeg følte aldri at jeg «måtte» lese videre med én gang, for å raskest mulig få vite løsningen på saken. Men lesingen var aldri kjedelig. Romanen er godt oppbygget, ledetråder og oppdagelser porsjoneres ut underveis, og Falkener selv er et interessant bekjentskap på veien.
Oppklaringens time, den klassiske avslutningen der alle de viktige involverte samles og detektiven går gjennom saken og avslører morderen, er elegant ført i pennen. Her fløy sidene unna, akkurat som de burde gjøre på dette punktet.

Jeg begynte på boka i midten av uka, men mesteparten ble ferdiglest da helga kom og jeg kunne slappe av. Nådegiveren var som en velkjent, gammel vin, som jeg nippet fornøyd til gjennom lørdagskvelden.
Neste bok omhandler et drap på Fjeldsæter Turisthotel i Bymarka, og jeg følger gjerne Wilberg og Falkener videre!

Powered by WP Review

Vigmostad & Bjørke AS 2015
ISBN: 978-82-419-1121-7
333 sider
innbundet
Lest: 3.-6. februar 2016

Kjøpt selv

Jan Boris Stene, krimforfatter fra TrondheimJan Boris Stene er 37 år, fra Ranheim og debuterte i høst med Nådegiveren – et fornøyelig, klassisk krimmysterium satt til Trondhjem anno 1916.

Stene har fire barn, jobber til daglig som lege ved St. Olav, og har forhåpentligvis en lang alternativ karriere foran seg med serien om Falkener og Wilberg – Trondheims egne Sherlock og Watson.

Tekst- og fotokilde.

Google+EmailPinterestDel videre

;

  • 20. februar 2016 - 13:16
    Permalink

    Denne vil jeg lese! Og Jørgen Brekke. Blir rent sentimental her jeg sitter bare av å lese beskrivelsene av byen …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *