Lørdagskaffe med Katrine Wessel-Aas

Katrine Wessel-Aas (f. 1970) er opprinnelig fra Trondheim, og bor i dag i Bærum med mann, to barn og hundene Vilma og Sophie. Hun har jobbet i både ukeblader og med bøker i mange år, som journalist og redaktør. Dette er hennes debut som romanserieforfatter.

– Hei Tone, så koselig å få drikke lørdagskaffe med deg!

Takk det samme! Ja, hvordan er det å være debutant, og vite at om to dager lanseres Kristiania til «hele Norge»?
– Det er så spennende at det kribler og bruser i hele kroppen! Jeg må innrømme at jeg sover litt dårlig om natten nå, og at det føles nesten uvirkelig å se mitt navn på boken.
Det er flere som har fått bok 1 allerede, og jeg har vel aldri brukt så mye tid på Facebook noen gang. Jeg er alltid inne for å se om det er kommet en ny kommentarer om boken, og håper selvfølgelig at den er fra noen som liker den! Så langt har tilbakemeldingene vært veldig positive, noe som gjør at pulsen min går litt ned. Som debutant er noe av det mest spennende og koseligste å få respons fra leserne. Jeg håper virkelig at de vil trives i Odas Kristiania!

Debuterer med romanserien Kristiania fra hovedstadens teatermiljø
Debutant Katrine Wessel-Aas
(Bildekilde)
Med så mange serier på markedet, er det hard konkurranse og mye for leserne å velge i. Hvorfor skal de velge seg akkurat din serie?
– Først og fremst fordi det er en varm, morsom og spennende historisk romanserie om hverdagslivet i Kristiania på midten av 1800-tallet. Oda, seriens hovedperson, er lett å like. Hun er varm og omsorgsfull, men tøff når det trengs. Mange flotte romanserier har handling som er lagt til landsbygda eller kysten, og nå håper jeg at det kan friste med litt byliv også!
Kristiania er krydret med morsomme og interessante historiske fakta som glir inn i handlingen på en naturlig måte. For meg er det viktig at det historiske bakteppet er så troverdig og riktig som mulig. Det skal ikke være belærende, men det kan godt være lærerikt. Den som påstår at å lese romanserier er fordummende, vet ikke hva han eller hun snakker om!

Ja, dessverre blir serieromansjangeren fortsatt sett ned på av enkelte. Men den selger godt, og blir lest og er elsket av svært mange lesere. Har du noen tanker om dette?
– Vi lever heldigvis i et land hvor vi kan si og mene det vi vil. TV og radio har en av/på-knapp, og ingen kan tvinge noen til å lese noe de ikke vil. Romanseriesjangeren er folkelig, og som så mye annet folkelig, som å dra på chartertur til Syden eller lese ukeblad, blir også romanseriene av enkelte latterliggjort og sett ned på. Folk får mene og gjøre hva de vil!
Det er når noen kaller sjangeren for søppel, og påstår at slik litteratur er fordummende – uten en gang å ha lest en romanseriebok, at jeg blir forbannet. Hvordan kan man snakke nedlatende om noe man overhodet ikke vet noe om? Les boka først – etter det kan du velge å kaste den i søpla, eller gi den videre til noen som faktisk setter pris på denne type litteratur. Og det er mange!

Hvordan ser en skrivedag ut for deg?
– Ingen skrivedager er like, men jeg begynner gjerne dagen i sengen med laptopen på fanget og en kopp kaffe på nattbordet. I helgene kan det hende at jeg tekster mannen min, som står opp før meg, om jeg kan få servert frokost på sengen … Jeg kan jo ikke rope, for da vekker jeg barna! Etter en stund forflytter jeg meg ned til kjøkkenet, og bruker kjøkkenøya som skrivebord. Så ja, du kan gjerne si at jeg skriver «kjøkkenlitteratur»…
Jeg har to hunder som må luftes, og disse turene er deilig avbrekk midt på dagen. Jeg har også meldt meg inn i treningsstudio (igjen). Tanken er at jeg skal skrive og trene, og så skrive litt til. Foreløpig har det blitt med skrivingen.

Jeg arbeider likevel aller best på hytta i Sverige, og da gjerne foran peisen. Da koser jeg meg skikkelig! Å skrive er ikke bare en jobb, men også en hobby. Det er få ting som får meg til å slappe så godt av som når jeg kan dykke ned i dette spennende universet.

Hva leser du selv når du setter deg ned med en bok?
– Jeg må innrømme at det blir liten tid til å lese bøker akkurat nå, men jeg har både Linn Ullmans «De urolige» og Maja Lundes «Bienes historie» på nattbordet. Krim leser jeg sjelden, rett og slett fordi jeg er for pysete! Jeg har en altfor frodig fantasi til å tørre å lese slikt.
Det skal også sies at jeg elsker interiørblader … Å få et nytt blad i posten er som å få en pose med smågodt i hendene. Kanskje er det den samme, gode følelsen abonnentene av Kristiania får hver gang en ny bok ligger i postkassen?
Romanserie av Katrine Wessel-Aas

I Kristiania knyttes fire unge mennesker på forskjellig vis til Christiania Theater. Vi følger deres liv og skjebne i Kristiania i 1880-årene. Fattigpiken Oda drømmer om å skape sitt eget motehus. Rikmannssønnen Georg drømmer om å bli den nye Ibsen. Erik Lange vil til Amerika for å bli rik, og tjenestepiken Hanna ønsker skape seg et bedre liv for seg og sine.

Andre interesser og ting du liker å gjøre på fritiden?
– Jeg har som sagt to hunder som trenger tur og kos, i tillegg til mann og to tenåringsdøtre. Vi er mye på hytta, og vi liker å reise. Min yngste datter fikk dessuten symaskin til jul, men gaven var nok mer rettet til meg selv. Hovedkarakteren i Kristiania, Oda, er usedvanlig dyktig til å sy, og drømmer om å åpne en egen kjolesalong. Jeg vokste opp med en mor som sydde mye. Håpet er at jeg kan lokke frem et godt gjemt sy-gen i meg! Å ri er også noe jeg gjerne skulle fått mer tid til. Å være med og rundt dyr er rett og slett viktig for livskvaliteten min.

Har du kanskje en liten «hemmelighet» å dele om Kristiania?
– Av «kuriosa» kan nevnes at serien ble unnfanget i England! Det var i årene da familien bodde der at jeg virkelig fikk tid til å tenke på det som til slutt skulle bli Kristiania. På lange turer i skogen var det ikke bare hundene som fikk løpe fritt, men tankene også. Og da vi flyttet hjem til Norge igjen, ble jeg en «smugskriver» – ikke engang mannen min fikk lese boka før den var helt ferdig.

Å lese meg opp på Oslos historie har vært, og er, veldig morsomt og lærerikt. Jeg er født her, og har så og si all familie herfra, men jeg vokste selv opp i Trondheim. Nå ser jeg fødebyen gjennom nye øyne. Det er så mye spennende historie å hente fra en fargerik tid! Samtidig er det lett å trå feil. Jeg hadde skrevet inn en setning om Frihetsgudinnen, uten tanke for at den faktisk ikke eksisterte på den tiden. Statuen ble avduket året etter at handlingen i bok 1 finner sted, rettere sagt i 1886. Heldigvis har jeg en historiker som holder meg i ørene. Det var også han som innvendte at en gutt fra Pipervika neppe het Henrik. Ja, så ble det Erik, da!

…Og et tips til andre som sitter med en serieroman i magen, og har lyst til å forsøke seg som forfatter?
– Du kommer ingen vei om du ikke prøver! Skriv den historien du gløder for uten å henge deg opp i detaljer i første omgang. Bøygen for mange er å la noen andre lese det de har skrevet. Men du kommer altså ingen vei hvis du ikke våger.

Da sier jeg tusen takk til Katrine for at hun stilte opp, og ønsker henne lykke til videre med Kristiania.
Hun har sin egen Facebook-side, Katrine Wessel-Aas – forfatter, hvor hun vil legge ut mye spennende i tiden som kommer.

Første bok lanseres førstkommende mandag, 22. februar. Den er også tilgjengelig som gratis e-bok.
Bok 2 er i salg fra 14. mars.

Kristiania utgis av Bladkompaniet.

Mer
Google+EmailPinterestDel videre

  • 3. mars 2016 - 03:37
    Permalink

    Denne lørdagskaffe spalten din er så koselig og håper du fortsetter med det :)

    • 5. mars 2016 - 13:32
      Permalink

      Takk, så hyggelig at du synes det! Det kommer en ny kaffeprat senere i dag. :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *