Lørdagskaffe med Jenny Micko

Jenny Mickoe (f. 1980) er opprinnelig svensk, men bor nå i Bergen sammen med mannen Thomas, to hunder og tre katter. Jenny er utdannet journalist og jobber som frilanser.
Lydias løfte er hennes debut som forfatter.

Velkommen til kaffepraten, og gratulerer som debutant! Hva er dine erfaringer med serielitteratur fra før av, og hvilke tanker har du om sjangeren?
– Jeg leste Isfolket som tenåring, og lot meg fascinere til den grad at den ble tema for min særoppgave. Etter det fulgte mange år der jeg ikke leste serier, helt til jeg ble tipset om Nattmannens datter av May Lis Ruus. Den fenget meg veldig, og jeg fikk på nytt opp øynene for serier. Min mentor, Monika Yndestad hadde da begynt å skrive på sin serie Fyrstikkpiken, og anbefalte meg å prøve meg.
Det første jeg gjorde var å sluke en haug med serier, for å få en god forståelse for sjangeren. Jeg oppdaget snart at det var utrolig mye å lære fra disse bøkene, samtidig som de var fengende og lettlest. En sjanger for folket rett og slett.

Romanserieforfatter
Debutant Jenny Micko
Hvordan ser dine skrivedager ut?
– Jeg blir vekket av «kattealarmen» klokken 08.30. Tracy er snart 17 år og en av mine fem pelsbarn. Hun er også den som passer på at jeg ikke sover bort dagen. Pysjamas er arbeidsantrekket frem til lunsj og kontoret er sofakroken. Jeg liker lyd når jeg skriver og har alltid TV’en på.
Etter lunsj vil hundene ha tur. Det er godt å få strekke på kroppen, og det er ofte på tur at nye ideer dukker opp. Jeg pleier å sette meg et bestemt skrivemål på antall ord per dag. Tiden flyr når jeg skriver, og noen ganger glemmer jeg å spise. Da kommer min mann hjem og finner en utsultet, men fornøyd forfatter.

Og hva liker du å holde på med på fritiden?
Dyrevern er min store lidenskap, og jeg sitter i styret for Dyrebeskyttelsen Bergen. I tillegg bruker jeg mye tid med mine egne dyr.
Når jeg ikke leser eller skriver, går det i trening og å være sosial med mann og venner. Jobben min er jo veldig ensom, så om kvelden er det godt å komme seg litt ut. Favoritten er en god prat med min søster og mine to bestevenner over en kald pils.

Hva leser du selv når du setter deg ned med en bok? Har du kanskje et lesetips eller to å dele?
– Jeg er veldig glad i krim, men leser egentlig det meste. En god bok er en god bok, uansett sjanger. Min favorittbok, Rosenrød og liljehvit av Michel Faber, ligger alltid på nattbordet. Handlingen er fra London i 1870, og hovedpersonen er den prostituerte Sugar. Boken er både vakker og sørgelig, og språket er direkte magisk. Jeg leser på sengen før jeg sovner – det er den beste stunden på døgnet.

Lydias løfte 1, romanserie av Jenny Micko

Idet høstmørket senker seg, siger også ondskapen inn i den idylliske bygden ved Hardangerfjorden, der den frilynte Lydia Lyngheim driver en sjenkestue sammen med sin mor. Lydia elsker hjemstedet sitt, har et eksepsjonelt blikk for detaljer og klarer ikke å la et mysterium ligge.
Når hun en kveld kommer over en drept mann, trekkes Lydia inn i en malstrøm av svik og fare, som setter hennes evner og virkelighetsoppfatning på en svimlende prøve.

Lydias løfte utspiller seg i Rosendal i 1901. Hvorfor valgte du det aktuelle tidsrommet og stedet?
– Min beste kompis har vokst opp i den magnifikke legevillaen i Rosendal. Det er et hus som har så mye historie i veggene, at jeg bare måtte skrive om det. Det skader jo heller ikke å ha et baroni å boltre seg i når man skal lage spenning. Rosendal er en så utrolig vakker plass, og det gjør kontrasten så stor når jeg lar ondskapen trenge inn i bygden. Jeg er glad i kontraster.
Grunnen til at jeg valgte å skrive om starten av 1900-tallet, var at det ikke er altfor fjernt for oss. Det fantes telefon og bygdens lege hadde en motorbåt. Samtidig er det over 100 år siden, og en helt annen tid enn vår.

… Og har du kanskje en liten «hemmelighet» å dele om serien?
– Først kan jeg fortelle om en nybegynnertabbe jeg gjorde. Jeg var så lur at jeg ga tre karakterer navn på bokstaven L: Lydia, Lilly og Laura. Det ville nok blitt en smule forvirrende for leserne. Lilly og Laura har nå andre navn.
En annen artig detalj er at mange av karakterene har fått navn etter mennesker i mitt liv. I seriebøker får en jo ikke skrive en lang takkeliste, så det er min måte i si takk på. Ektemannen har for eksempel gitt navn til en av de skikkelig ondskapsfulle karakterene, men det synes han bare er kult – heldigvis!
Det var dog viktig for meg å få lov til å dedisere boken. For 22 år siden ga jeg nemlig et løfte om å dedisere min første bok til en god venn, det løftet har jeg holdt.

Kommer du til å skrive mer etter denne miniserien på tre bøker? Har du kanskje begynt på noe nytt?
– Det er ikke uten stolthet som jeg kan si at jeg vant Cappelen Damm sin skrivekonkurranse i begynnelsen av året. Jeg jobber nå på en serie, som skal utvikles i samarbeid med forlaget. Dere har nok ikke sett det siste av denne debutanten!

Da sier jeg tusen takk til Jenny Micko for at hun stilte opp, og ønsker henne lykke til videre med Lydias løfte.

Bok 1: Kattuglens varsel lanseres mandag 7. mars.
Bok 2: Den omreisende er i salg 2. mai.
Bok 3: I dødelig selskap er i salg 27. juni.
Det er ikke mulig å abonnere på denne serien, så bøkene må kjøpes i butikker/kiosker eller på nettet.

Lydias løfte har en egen Facebook-side, og serien utgis av Aller forlag.

Mer
Google+EmailPinterestDel videre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *