28. sept 2009 - 02:05 | 
Året er 1869. På et lite fiskevær, en knapp dagsreise fra Bodø, vokser Karoline opp som nest eldst i en søskenflokk på fem. Faren er fisker, og moren strever med å få tiden til å strekke til mellom den vesle husposten hun har og å stelle for mann og barn.
En dag skjer det en tragedie som fører til at familien står på bar bakke. Sterke krefter i den pietistiske menigheten vil sende søsknene på legd, som fosterbarn hos ukjente mennesker – men Karoline strever for å holde søskenflokken samlet. En hemmelig frier kan berge dem alle. Men kan Karoline ofre seg selv og si ja til en hun ikke elsker?
«Kjære Karoline … Jeg har latt meg fortelle at din mor har mistet vettet, men nå ser jeg jo at det er verre enn som så.»
Karoline ble bare stående og måpe.
«Og siden vi fryktet det verste,» fortsatte kvinnemenneske ufortrødent, «valgte vi å sammenkalle til et møte i Kristelig Kvinneforening for å avgjøre hva som er best for barna.»
«Hva mener du med «hva som er best»?» fikk Karoline omsider sagt. «Det er da ikke opp til dokker å avgjøre?»
«Det er vår kristenplikt å gripe inn når en søskenflokk brått mister sine foreldre.»
Glassmaleriet har en dramatisk start som får konsekvenser utover i boka. Etterhvert blir det litt mer rolig når det gjelder dramatikk, selv om handlingen absolutt ikke er problemfri. Det er mye negativt og vondt i boka og svært få lyspunkter, men det er heller ikke uventet. Man kan jo ane en del på forhånd når det gjelder hva som kommer til å skje med Karoline og søsknene med tanke på tittelen og baksideteksten. Likevel er handlingen så godt skrevet at min interesse for å lese videre er til stede, de dystre fremtidsutsiktene avskrekker ikke.
Trude Brænne Larssen har skrevet flere serier som jeg har fulgt tidligere og er en dyktig og rutinert forfatter, noe som vises i hennes nyeste serie også. Språket er rikt og iblandet fine metaforer, samtidig som det er lett og utvungent.
En ting jeg liker godt med hovedpersonen er at hun langt fra er perfekt, selv om hun er svært sympatisk og lett å like. Hun har en stor «svakhet» (uten at jeg skal røpe hva det er snakk om), og hun er heller ikke den i søskenflokken som er skoleflink og har drømmer om å bli til noe større enn en fattig fiskerjente. Hun skiller seg litt ut på en positiv måte sammenlignet med andre serieheltinner når det gjelder akkurat dette.
Å følge en søskenflokk som blir legdebarn er noe nytt i seriesammenheng. Selv om legdebarn har blitt nevnt i andre serier har de aldri vært i fokus slik som denne serien tydeligvis vil ha dem etterhvert. En forfriskende vri i vrimmelen av andre serieromaner. Tittelen blir ikke oppfylt i første bok, men man har noe å lese mot og en rød tråd som sikkert kommer til å vare i flere bøker. Jeg er spent på fortsettelsen og hvordan Karoline og søskenflokken vil greie seg videre, og gir bok 1 en 4′er.
| Bokdata | Lest | Stjernedryss | Kilde |
|---|---|---|---|
| Cappelen Damm, 2009 ISBN: 978-82-02-30186-6 253 sider |
27. – 28. sept. 2009 |  |
Leseeksemplar fra forlaget |