Dagboken, Rosehagen 31 av Merete Lien

Louise Steen, som påstår at hun er Emilys søster, har fått en dagbok av sin mor. Den ble skrevet på hotell Den hvite rose, og skal bevise at Louises mor hadde et forhold til Emilys far. Agnes kommer til Kragerø for å lese dageboken og avgjøre om den forteller sannheten. Emily nages av uro. Kan hun stole på kvinnen, eller ligger det noe bak?
Jenny og Gerhard nyter hvetebrødsdagene i Roma, da et telegram fra Tyskland tvinger dem til å avbryte bryllupsreisen.

Vinden økte i styrke, og regnet pisket hardt mot rutene. Et vindu slo igjen i etasjen over dem, og det singlet i glass. Kvinnen fór sammen, reiste seg opp, men tok seg til hjertet i det samme, lukket øynene og sank tilbake i sofaen.
«Hent doktoren!» sa Emily og grep kvinnens håndledd for å kjenne etter pulsen. Den virket jevn, men hun hadde mistet bevisstheten.

Som tittelen røper er det en dagbok som står i sentrum denne gangen – og ikke en hvilken som helst dagbok heller. Om den forteller sannheten, vil Emily måtte revurdere både oppfatninger og familiebånd… Denne mulige sanne avsløringen kom som et stort lynnedslag i slutten av forrige bok, og nå vakler både leseren og hovedpersonen Emily mellom tvil og tro. Det kan jo være sant, men hva om det ligger andre, uredelige hensikter bak? Emily har én fiende som også tidligere har gått til drastiske tiltak for å ramme henne.

Dagboken var en lettlest og spennende bok, i alle fall når det kommer til hovedhistorien. Naturligvis får man ikke svaret i første kapittel – det ville jo ha vært et dumt trekk og altfor enkelt – så jakten på sannheten blir en jevn drivkraft gjennom hele boka. De andre parallellhistoriene kommer mer i bakgrunnen, men noen innblikk gis her også. Akkurat blant dem er det først og fremst Sanders valg og karakteren det gjelder som gjør meg mest nysgjerrig. En gåtefull og ambivalent personlighet! Konstanse og hennes problemer med mannfolk greier ikke å vekke noe engasjement i denne boka, når hun tidligere har tre lite sympatiske ektemenn og haltende ekteskap bak seg. Forhåpentligvis snur dette snart.

Kapitlene om Jenny og Gerhard er ok, skildringene fra Roma er korte men stemningsfulle. En liten vemodighet sniker seg inn mot slutten av boka, og samtidig sniker igjen tanken om at det nå ville vært passende med et endelig punktum seg inn. Kanskje er det planlagt nå? Men først og fremst ønsker jeg et stort og endelig punktum i den resterende konflikten som utspiller seg i Dagboken, jeg er mer enn klar nok for å bytte ut dette gamle hatet og de stadige hevnplanene og skurkestrekene med noe nytt og friskt.

Slutten derimot, er en liten perle! Iveren blomstret opp igjen, med en dulgt antydning som kan få konsekvenser. Og fortsatt henger det største og viktigste spørsmålet ubesvart i luften, og trekker videre mot neste bok i Rosehagen.

Bokdata	Lest	Stjernedryss	Kilde
Cappelen Damm, 2010 ISBN: 978-82-02-33072-9 254 sider	11. – 12. jan. 2011		Leseeksemplar fra forlaget