Favntak, Solfrid Bernsdatter 12 av Inger-Lise Lyngmo

Gaute og Gunn er kjær i hverandre, men kan de trosse regelen om at en bonde og en trell ikke kan gifte seg?

Kong Harald er fortsatt sterkt preget av forgiftningen, og i sinne over sin egen svakhet avlyser han bryllupsplanene med Solfrid. Knust av fortvilelse flykter Solfrid ut i en forrykende storm. Alt tyder på at Haralds kjærlighet til henne er død …

Hun krøp sammen for å beskytte seg, og den plutselige bevegelsen fikk den allerede gjennomvåte sanden over klippen til å løsne. Før hun helt forsto hva som skjedde, gled hun utfor kanten og falt med hodet første nedover mot de frådende bølgene.

Da var vi ved veis ende i serien om Solfrid Bernsdatter. Favntak er siste bok, men det er flere problemer og vanskeligheter som må overvinnes og løses før man kan lene seg tilbake og nyte avslutningen.

Kongen befinner seg i en svært vanskelig situasjon. Han ble forgiftet i forrige bok, og bøndene i Valdres beskylder ham for å tjene Hvitekrist i hemmelighet og for å ha lagt planer om å innføre den nye troen i kongeriket.
Kjærligheten mellom Gaute og Gunn er også en kilde til bekymringer. Et giftermål mellom dem er å bryte all skikk og bruk, men det spørs om ikke skjebnen har noe godt i vente for dem likevel? Og hvordan vil det gå med kongen og Solfrid?

Man blir neppe spesielt overrasket over hvilke veier handlingen tar til syvende og sist – det blir man jo sjeldent i slike sistebøker forsåvidt – men Favntak sørger for en fin avslutning på serien. De som har fulgt med til siste bok vil neppe sitte skuffet igjen etter endt lesing. Skuffelsen må i så fall skyldes at Solfrid Bernsdatter nå allerede er over etter 12 bøker, og ikke på grunn av hvordan den ender. Men med en slik avslutning er det vel egentlig greit også? Forfatteren kunne sikkert ha spunnet videre på historien og fulgt Solfrid videre i år etter år, men det punktumet som settes her nå som «målet» er nådd, er et ok sted å avslutte likevel synes jeg. Noen videre utsettelse kunne fort ha gått på tålmodigheten løs i alle fall.

Serien har skilt seg ut når det kommer til tidsepoken den har utspilt seg i og vært et friskt tilskudd på dagens seriemarked sånn sett – men den har også sørget for underholdende, spennende og til tider ganske action-fylt handling. Både i hverdagslivet til flere av karakterene og i de større politiske linjene med rikssamling og maktkamp. At den har vært løselig basert på historiske hendelser og personer har også vært et positivt trekk i mine øyne, og noe jeg forsåvidt kunne ha ønsket meg mer av ettersom jeg selv er interessert i norsk historie. Men det er jo smak og behag.
Ikke alle de 12 bøkene har gått rett hjem her hos meg, men alt i alt er jeg greit fornøyd med serien.

Bokdata	Lest	Stjernedryss	Kilde
Schibsted, 2011 ISBN: 978-82-516-5946-8 252 sider	19. – 20. november 2011		Leseeksemplar fra forlaget