19. des 2011 - 17:38 | 
Sunniva mistenker at Gaute taler sant om Tore, men orker hun å oppfylle det nådeløse kravet hans? Samtidig søker Agnes hjelp i trolldomsurter for å bli svanger, og prøver å kontakte den døde legekvinnen. Om morgenen står det en kurv på trammen – en gudegave, eller en forbannelse? På Elvestad frykter Ragnhild for sønnens liv. På hvert sitt vis kjemper kvinnene for barna som de bare har til låns.
«Hadde vi ikke noe å vise Sunniva, Tore?» Det glimtet listig i Gautes blikk. «Hjertemerket ditt.»
Småen vred seg sjenert. «Jeg vil ikke kle av meg,» hvisket han.
«Hva sa du?» Den truende tonen jagde tårene opp i Tores øyne.
Sunniva bøyde seg fort. «Du behøver da ikke det, Tore. Jeg kan bare ta en kikk oppunder trøyeermet ditt. Hvis jeg får lov, da.»
Å få barn, å ønske seg barn og å miste barn, og det å være mor og far er en rød, liten tråd i denne boka. Man eier ikke barna sine, man har dem bare til låns slik tittelen sier – og man vet heller ikke hvor lenge man får ha dem hos seg. Men selv om det å være forelder fører mange bekymringer med seg, så opplever man på samme tid også et vell av gleder.
Når man er inne på temaet er det svært tankevekkende hvordan man på denne tiden så på de som var vanskapt på noe vis, at det ikke var uvanlig at barn kunne bli satt ut om de ikke var «helt som alle andre». Livet kunne være hardt og brutalt, og de svake ble ikke alltid vernet om. Forskjellen fra da til nå er ganske stor kan man trygt si…
Handling veksler akkurat som tidligere mellom rolige partier og følelsesmessige kvaler og dramatisk opptrinn, og den spenner over høytider og hverdager, lengsel og lykke, trolldom og kristentro. Skjebnen har ført karakterne ut på svært ulike livsveier i de foregående bøkene, de har forflyttet seg hit og dit både geografisk sett og med tanke på stand og livssituasjoner. Nå synes handlingen å sakte men sikkert å legge seg til rette for at man snart kan nå de siste lesemålene i serien også. Et lite omslag skjer forøvrig allerede her, men serien er jo ikke over fordi om enda et mål er oppnådd for Sunniva. Det er jo flere igjen før både hun og vi lesere kan si oss fornøyd… Men jeg venter trofast jeg, og også de små linjene som forfatteren fyller hver bok med skaper engasjement og underholder meg slik som jeg ønsker.
Da jeg leste avslutningen satt jeg med tanken: «Ja, ja, ja! Endelig et skjebnesvangert sammentreff, nå når gamle veier krysses igjen». Og den ble rett etterpå fulgt av: «Jeg må lese mer, med en eneste gang!» Det var ventet at man ville komme til dette punktet en eller annen gang, så det er følgene og de flokene som nå kan oppstå framover som forhåpentligvis vil bli interessante å lese om i neste bok. Og hva dette vil ha å si for Sunniva…
Sterk 4′er.
| Bokdata | Lest | Stjernedryss | Kilde |
|---|---|---|---|
| Cappelen Damm, 2011 ISBN: 978-82-02-34269-2 254 sider |
4. – 13. des 2011 |  |
Leseeksemplar fra forlaget |