03. feb 2012 - 09:00 | 
Gudbrandsdalen, 1857
Elen ser en skikkelse snike seg rundt på Doktorgården, og like etter bryter det ut brann i grisehuset. Da lensmannen nekter å etterforske saken, begynner den sterke maktalliansen mellom lensmannen og doktoren å slå sprekker.
Til tross for at Elen er gravid, insisterer Anker på å ha elskerinnen boende på gården. Anker holder fortsatt Elen i sitt jerngrep. En kveld klarer hun likevel å lure seg unna …
- Ser du Nordstjerna, Elen? hvisket Sigmund. – Hver gang vi tviler, skal vi klamre oss til håpet om at den vil vise oss vei.
Hun lente hodet mot brystet hans og hørte hjerteslagene. Det kriblet i magen.
- Er det noen mulighet for at det er mitt? hørte hun ham hviske.
Sakte nikket hun. Øynene deres møttes. Hans var også blanke.
Anker har ikke behandlet Elen særlig godt i løpet av deres tid som mann og kone, og i bok nummer 13 i serien blir Elen ytterligere fornedret og forvist. Det tar ikke lang tid før de ansatte får snusen i hva som skjer, men Elen vet at å sette seg opp mot Anker hverken er særlig lett eller klokt. Kan situasjonen hennes bli stort verre nå…?
Elens hånd smøg seg til brystet der hjertet banket illevarslende. [...] Hun trengte ikke høre mer. Fort løp hun ned, snørte vinterskoene på og kledde seg for den kalde høstdagen. Hun orket ikke å være i huset et sekund til. Det var så vanvittig det som skjedde at hun nesten måtte le. Det var umulig å ta det på alvor.
Ufreden og det haltende ekteskapet på Doktorgården har som tidligere nevnt ikke vært mitt ypperste favoritt-tema å lese om så langt i Livets lenker og jeg tørster fortsatt etter forandring, men denne gangen får konflikten et lite løft med Ragnas inntreden og forviklingene i etterkant. Hun blir etter hvert også en døråpner til fortiden når det gjelder hva som skjedde i Svartkjerra og hvorfor det gikk som det gikk med familien der. Det utspiller seg også et par skremmende hendelser på Doktorgården, og de små grå får litt å lure på før løsningen på saken foreligger.
Behandlingen av små og større plager, sykdommer og skader og arbeidet som doktor eller medhjelper er fremdeles interessant lesestoff, og det skjer ellers smått og stort i de andre bikarakterenes liv og ellers rundt omkring i bygda. Ja, dette liker jeg!
Tjenerskapet på gården har sitt å stri med de også, og kjøkkenet er ofte et naturlig samlingspunkt der vi får et innblikk i deres tanker, sorger og gleder. Disse karakterene og atmosfæren minner meg smått om de man fant på kjøkkenet i forfatterens forrige serie, Cornelia. Sammenligningen er kun positiv, for dette var noe jeg likte satte pris på både den gang som nå. De ulike karakterene og samspillet dem i mellom i både skjemt og alvor er et fint krydder i serien.
Veras situasjoner er fremdeles usikker, og hun er jo en uforutsigbar og særegen karakter selv med flere mørke nyanser. Handlingen er fortsatt ganske åpen, det er vanskelig å vite hva man kan vente seg rundt neste sving eller å gjette på hvordan det vil gå med denne jenta til syvende og sist. Denne uroen er til stede og holdes ved like gjennom hele boka, for selv om historien går et par skritt framover holder forfatteren fortsatt kortene inntil brystet og gjør meg nysgjerrig på fortsettelsen.
Cliffhangeren er ikke begrenset kun til siste side denne gangen, her er det mye forskjellig som skjer på kort tid før boka avsluttes. Jeg vaklet litt mellom antallet stjerner denne gangen, men med tanke på at det meste av innholdet engasjerte meg og at avslutningen av boka er såpass hendelsesrik og sterk, så gir jeg med rund hånd og sier meg godt fornøyd.
Det er flere ting jeg er spent på og satser på at vi får lese om i neste bok, blant annet håper jeg det blir en saftig oppvask på Doktorgården siden jeg tviler på at det aller største ønsket mitt blir innvilget riktig ennå. Dét er noe jeg virkelig ser fram til når den tid kommer.
| Bokdata | Lest | Stjernedryss | Kilde |
|---|---|---|---|
| Cappelen Damm, 2011 ISBN: 978-82-02-35003-1 254 sider |
29. jan. – 1. feb. 2012 |  |
Leseeksemplar fra forlaget |