Dyr jeg har kjent av Cora Sandel

Har dyr personlighet?
Forfatteren Cora Sandel svarer i denne boka et ubetinget ja.
Med medfølelse og kjærlighet, innlevelse og omsorg skildrer hun dyr hun har møtt på sin vei gjennom livet: hestene (fra barnsommens gyngehest med ekte hale, via løpske og dovne trøndelagshester til den trauste Tromsø-gampen Osman), den bereiste papegøyen Papen (som snakket portugisisk og levde et langt liv i familien), kattene (de helt spesielle eksemplarene av arten som krysset hennes vei i Paris og Firenze i tiden rundt første verdenskrig), kanarifuglene Mads og Mette, samt diverse ekorn og en hund i Sverige.
Gjennom disse tilsynelatende enkle fortellingene om dyr fremstår også en klok og underfundig historie om mennesker, og ikke minst et riss til en biografi av denne ellers så sky forfatteren.

Om man ikke har lest noe av hennes romaner, så har de fleste i det minste hørt navnet Cora Sandel i en eller annen norsktime i løpet av skolegangen. Men at hun hadde et langvarig og dyptfølt engasjement for dyr og skrev en egen bok om dyr hun har kjent eller eid, er det vel kanskje et minimum som kjenner til? Det er synd, for denne boken er en riktig fin liten perle for dyreglade lesere.
Mange har vokst opp med ett eller flere kjæledyr, kanskje helst en katt, en hund eller et lite burdyr. En papegøye som kjæledyr kan vel sies å ikke være helt vanlig? Eller å ha en hel ekornfamilie i huset?

Dyr jeg har kjent ble skrevet under andre verdenskrig og utgitt i 1946. Den gammeldagse språktonen er stemningsskapende, og via små, humoristiske fortellinger maler Cora Sandel fram familiens dyr og gjør dem levende. Deres egenskaper og umake personlighet, og andre pussige merkverdigheter og minneverdige hendelser blir skildret. Bakenfor dette kan man også svakt ane omrisset av forfatterens egne hverdager, så som fra den tidlige barndommen i Huitfeldts gate nummer fem og sommerdagene i den elskede hagen i Kristiansand, og senere fra livet som voksen og mor i Sverige og Frankrike.

Som katteelsker og nåværende slave til tre kattelige høyheter er det vel ikke noen stor overraskelse at det var kapitlene om Putekass, Nattevandreren og Kisse som traff strakest i hjertet. Selv om det er egne dyr med deres tilhørende særegenheter forfatteren forteller om, kan man som medkatteeier nikke gjenkjennende til mye.

To uvurderlige egenskaper hadde [Putekass] i rikt mål. Humor og fantasi.
Den oppdaget snart, hvor uhyre komiske vi var, når en liten katt sprang rett i bena på oss. Ikke minst når vi gikk uten strømper i varmen. Sette tenner og klør i en bar ankel, ikke sånn at blodet fløt eller det blev risper, men sånn passelig, så ankelens eier skrek, hoppet høyt og så latterlig ut, var en utsøkt fornøyelse.

Likevel er det mest interessant å lese om dyr som er mer uvanlige å ha som kjæledyr, de mer fremmedartede som man ikke akkurat møter i ethvert hus. Sånn som den viltre, fornøyelige ekornmoren, eller den praktfulle men også ensomme papegøyen Papen, for øvrig et av bokens mer vemodige innslag. Kapitlene som beretter om fascinasjonen for hester og senere om kjæredyrene Papen, fru Ekorn, undulatene Mads og Mette, og den lille hunden Allie, lokker alle fram varme og smil.

Før natten skulde Allie som alle velstelte hunder ut og gjøre en liten ting. Blix tok den under armen og slapp den ned utenfor, i lysringen fra den åpne døren.
Det er ikke så lett for oss andre heller å gjøre denslags på kommando. Vi forstod nok allesammen Allie, når den straks gav sig til å svinse omkring i gresset, snuse geskjeftig på ditt og på datt, og ta det hele som en liten tur i det fri for turens skyld.
På den andre siden var kveldene kalde alt. Blix vilde gjerne inn igjen i lyset og varmen. Vi kunde høre ham si: Skynd dig og gjør det nå da, din fillehund, din skitthund. Det betød i fri, men absolutt riktig oversettelse: Elskede, deilige lille dyr, som jeg er så svak for at det til enhver pris må skjules, forsøk nå om du ikke kan få det til da.

Som undertittelen sier burde denne lille boken glede både unge og gamle lesere. En bok å more seg over og kose seg med, som formidler respekt og glede over dyrs egenart, enten man er liten eller stor eller pelskledd eller fjærkledd i dyreriket. Og et godt gavetips for dyrekjære bokelskere.

Bokdata	Lest	Stjernedryss	Kilde
Gyldendal, 2004 ISBN: 82-05-33307-6 137 sider	10. juli 2011		Kjøpt selv