Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren

- Nå vil jeg fortelle om bror min, Jonatan Løvehjerte. Det er nesten som et eventyr, syns jeg, og litt som en spøkelseshistorie også. Og likevel er det sant alt sammen. Men det er det ingen andre enn Jonatan og jeg som vet.

Eventyrfortellingen om brødrene Løvehjerte er vakker og fengslende, og har noe vesentlig å si om både barn og voksne.

Hva skjer når man dør? Finnes det noe etter døden? Astrid Lindgren har skrevet en varmhjertig, klok og vidunderlig barnebok, som er høyt elsket av både barn og voksne. En tidløs klassiker!

Vi møter bokas jeg-forteller, den 10 år gamle Karl Løve, som er alvorlig syk og vet at han snart kommer til å dø. Den 13 år gamle Jonatan trøster sin lillebror, som han har gitt kjælenavnet Kavring, med at døden ikke er så fæl som han tror likevel. Når man dør flyr man avsted til Nangijala, på den andre siden av stjernene. Der er det ennå leirbålenes og eventyrenes tid, og det skjer spennende ting fra morgen til kveld. Den som er syk blir frisk og sterk igjen, og i den vakre Kirsebærdalen er livet godt å leve.

Og da – da så jeg endelig Kirsebærdalen. Å, den dalen, den var hvit av kirsebærblomster overalt. Hvit og grønn var den av kirsebærblomster og grønt, grønt gress. Og gjennom alt det hvite og grønne rant elva som et bånd av sølv.

Vi får etter hvert følge begge Brødrene Løvehjerte i dette eventyrlandet. I Ryttergården bor de i et hvitt, gammelt hus innrammet av et steingjerde, med hestene Grim og Fjaler på stallen og kaniner i et bur på baksiden. Men i alle paradis finnes det en slange, og det viser seg snart at alt ikke er bare godt og fredelig i Nangijala heller…

Historien om de to brødrene er rørende og lokker lett fram både smil og tårer, og illustrasjonene av Ilon Wikland er stemningsskapende. Brødrene Løvehjerte handler om døden og hva som skjer etterpå med Karl og Jonatan, og tar for seg temaet på en alvorlig men fin måte. Men boka tar også opp flere andre viktige og store spørsmål underveis: Om ondskap, hat og svik, vennskap, lojalitet og mot. Noen ganger er man nødt til å kjempe og være modig, selv om man egentlig ikke tør.

Jeg spurte Jonatan om han virkelig måtte gi seg ut på noe så farlig. Han kunne jo like gjerne sitte hjemme ved peisvarmen i Ryttergården og ha det bra. Men da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige.
«Hvorfor må du?» spurte jeg.
«For ellers er jeg ikke noe menneske, men bare en liten lort,» sa Jonatan.

Brødrene Løvehjerte er fortsatt en kjær favoritt hos meg, den gleder meg like mye nå som voksen leser som den gjorde da jeg var barn. Den er så mye mer enn bare en barnebok, og tåler å leses om igjen og om igjen enten man er ung eller gammel, selv om den nok kan være hakket for skummel for de aller yngste.
Jeg ser for meg at boka kan være en passende innfallsvinkel for å snakke med barn om døden, ved siden av å være en eventyrlig, spennende, trist og koselig historie i seg selv.

Bokdata	Lest	Stjernedryss	Kilde
Bröderna Lejonhjärta Damm, 2002 ISBN: 82-496-0522-5 239 sider	12. – 14. august 2011		Kjøpt selv