Alene
Rosehagen 36, Merete Lien
Cappelen Damm, 2011
ISBN: 978-82-02-34262-3
254 sider
Aksel redder Johan, men omkommer selv. Etter begravelsen tar Agnes med seg Emily og Johan til Bergen, men Emily sliter med å finne viljen til å leve videre alene.
Jenny tar seg av de to eldste barna og utsetter sine egne planer.
Dommen mot Sten Rygg faller. Han er ute etter hevn over Gerhard og bruker Helga som sitt redskap - med tragiske resultat.
Føttene hennes tok skritt etter skritt, hjertet slo, og hun pustet - men det var som om hun hadde en ugjennomtrengelig glassvegg mellom seg og resten av verden. Kroppen var tung, og hun kjente seg nummen. Slik hadde det vært siden den forferdelige dagen. Hun var blitt til en søvngjengerske.
Emily mister sin elskede ektemann gjennom 9 år, Aksel, i en tragisk ulykke på hotell Den hvite rose. Det er vanskelig å fatte at han er borte og sorgen er overveldende, men livet må likevel gå videre. Heldigvis har hun venner og familie rundt seg i denne vanskelige tiden...
"Dere snakka ut om dette med fyret. Han visste at du elska han, og du vet at han ..." Stemmen sviktet. "Du har meg," tok hun opp. "Du blir ikke kvitt meg. Du kan sørge og gråte, være sint eller fortvilet eller begge deler, men du skal spise og ta vare på deg selv og Johan. Du skal leve for Aksel også."
Emilys blikk hang ved hennes, mørkt og fylt av sorg.
"Dere fikk ni år sammen. Det var en gave. Ni år i sorg og glede, men mest glede - på tross av Rebekka og Edwin." Klara strøk over venninnens bleke kinn.
Å skrive Aksel ut av historien var et ganske uventet trekk i og med at helten sjeldent dør fra heltinnen i slike serier, i alle fall ikke når de har en lang forhistorie sammen og endelig til slutt får hverandre. Samtidig er det et positivt trekk handlingsmessig. Selv om det fører med seg mye smerte, ensomhet og sorg, så blir handlingen og fremtidsutsiktene snudd opp ned. Det er ikke lett å gjette hva man nå kan vente seg framover.
Smerten Emily føler er lett å leve seg inn i, og med en så åpen framtid og mange spørsmål knyttet til hva som nå vil skje framover blir det også mer forlokkende for denne leseren å følge serien videre nå som den tar en ny retning.
Samtidig følges andre handlingstråder videre. Den som er mest spennende i mine øyne er konflikten med Sten Rygg og Helgas vanskelige situasjon. Noe fremgang er det i de fleste parallellhistoriene, men nå som Emilys historie befinner seg på et pausestadium hadde det ikke gjort noe om det hadde skjedd enda mer med de andre karakterene. Kapitlene om Konstanse er de som engasjerer minst nok en gang. Mest på grunn av hvordan jeg oppfatter denne karakteren personlighetsmessig (for selvmedlidende og selvopptatt til å være sympatisk, for lite intelligent og sterk til å være en interessant bikarakter), men også fordi gamle problemer som vender tilbake ikke er det mest fristende å lese om. Til sammenligning er jeg mer spent på å følge Jenny og hennes ønsker og drømmer, så fremt det nå blir skrevet inn et miljøskifte i de kommende bøkene igjen.
Jeg er alt i alt greit fornøyd med Alene og den nye endringen i serien, som gjør at interessen for å følge med serien videre svakt blusser opp igjen. Den var lettlest til tross for alvoret og sørgmodigheten, og både rørende og småspennende.
Karakter:
Lest:
18. september 2011
Neste bok:
(17. oktober 2011)
Forrige bok:
En brikke i spillet
