Det er en helt vanlig dag, og Alice sitter i hagen og kjeder seg fryktelig. Med ett får hun øye på en ganske uvanlig kanin. Alice følger etter kaninen ned i et hull i bakken, og plutselig befinner hun seg i en underlig verden der kålormer røyker pipe, kortstokker er levende og dronningen er sprøyte gal. Alice har det gøy en stund, men etter hvert lurer hun på hvordan hun skal komme seg hjem. Må hun bli i Eventyrland for bestandig?
Alice i Eventyrland er en bok jeg ikke har lest tidligere. Jeg har sett deler av Disneys tegnefilm fra før av, så jeg kjente jo til enkelte deler av fortellingen, men uansett blir det jo noe helt annet å lese den opprinnelige versjonen slik den er ført i pennen av Lewis Carroll.
Hvordan eventyret starter vet vel kanskje de fleste av oss: Alice blir nysgjerrig og følger etter en snakkende kanin ned i et hull i bakken, til en verden som ikke ligner på vår i det hele tatt. Snakkende dyr og fugler er bare begynnelsen, og det hele blir ganske forvirrende og merkelig etterhvert...
"Jeg skulle nesten ønske jeg ikke hadde gått ned i det kaninhullet. Men likevel - det er nokså rart å leve på denne måten! Jeg lurer sannelig på hva som kan ha hendt meg! Når jeg leste eventyr, tenkte jeg at slikt aldri skjedde i virkeligheten, og nå opplever jeg et eventyr selv! Det skulle sannelig skrives en bok om meg, det skulle det! Når jeg blir stor, skal jeg skrive en."
Boka er både herlig, surrealistisk, søt og sær - og ikke minst eventyrlig og litt magisk. Krydret med litt ordkløveri og omskrevne vers og uforglemmelige skapninger. En lettlest historie som er illustrert med sjarmerende og morsomme svart-hvite tegninger. Alice i Eventyrland er en klassiker som er vel verd å ha stående i bokhylla, og som kan underholde både små og store.
|
|

Karakter:

Lest:
21. - 22. mars 2010
Boka kan kjøpes her:
|