Amerikabåten

Legdebarna 8, Trude Brænne Larssen

Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-33074-3
254 sider

Best som Karoline tror at alt er i orden og familiens nye, trygge liv kan begynne, rakner alt. I hui og hast må hun og Marte dra til Bodø for å oppsøke moren på fattighuset, og for å lete etter Lars, som er forsvunnet. I Bodø venter det mange overraskelser, og den største av dem gjør at Karoline må reise videre til Trondheim.

Føttene var veike som sjøgress da hun gikk opp landgangen som den aller siste. Øyeblikket etter ble den dratt om bord. Folk sprang om hverandre på kaia. Fortøyninger ble løsnet, ordre ble ropt til høyre og venstre, og langsomt gled båten ut fra kai. Karoline glemte fullstendig å puste, der hun sto og klamret seg til rekka. Jeg reiser til Trondhjem, tenkte hun. Til Trondhjem!

Ja, er det ikke det ene, så er det det andre. Lars drømmer om Amerika, og har brått stukket av for å prøve å sette drømmen om gull og rikdom ut i virkelighet. Det blir Karolines jobb å prøve å få tak i ham før Amerikabåten går. Dette fører henne først til Bodø, og så videre til Trondhjem. Og reisene hennes byr på overraskelser på både godt og vondt...

Selv om søskenflokken har mange harde og dryge motbakker å gå, så blir jeg aldri nedstemt eller trist av å lese bøkene. Det er jo så mye godhet her også! Man kan jo ikke unngå å bli glad i de gode hjelperne som står rundt Karoline og søsknene hennes, og som alltid har gode råd eller varme å gi. Det skinner gjennom hele tiden, heldigvis. Og her dukker det opp hjelp fra en svært uventet kant. Slike overraskelser er i alle fall kjærkomne, og skaper også spørsmål og funderinger rundt hvilke hemmeligheter som skjuler seg bak fortidens slør.

Dersom hun hadde syntes at Bodø var stor, var det ingenting mot Trondhjem. Pakkhusene lå tett i tett langs sjøen. De dannet en vegg mot inntrengere, og Karoline fikk for seg at her var ikke fremmede velkomne. Hun kunne se sjauere og andre folk på bryggene. På et torg, helt nede ved vannet, sto det traller med fersk fisk. Selv på avstand hørte hun torgkonene fallby varene sine til forbipasserende. Langt oppe i byen skimtet hun det falleferdige tårnet på en enorm steinkirke. Hun hadde ikke visst at det gikk an å bygge så svære hus - ikke engang til ære for Gud! Hvordan hadde de greid det? Veggene måtte være hundrede og femti alen høye, minst! De måtte ha brukt trolldom for å få steinene opp.

Det var veldig artig at Karoline foretar en reise til byen jeg selv bor i, og å dermed kunne "vandre rundt" i bydeler, gater og veiter sammen med henne. Mye var annerledes for nesten 150 år siden, og sammen med de levende skildringene følger også spennende handling. Vil Karoline finne Lars i tide, og greier hun å overtale ham til å bli i fedrelandet?

Størstedelen av boka handler om oppholdet i en helt annen by, og selv om jeg har likt tidligere bøkers handling oppe i nord også så var det fint med en avveksling. De "hjemme" blir ikke glemt de heller, noen kapitler følger Marte og de minste i søskenflokken. Også her skjer det ting som kan forandre framtiden deres, alt ettersom hva som nå vil skje videre...
Avslutningen får det til å klø i fingrene etter å lese videre med en gang. For det kan jo ikke gå sånn, kan det vel? Det verste skjer nok ikke, men uansett er framtiden til søskenflokken fortsatt usikker. Her kan mye endre seg brått, og den uforutsigbarheten skaper spenning og nysgjerrighet.