Døde menn går i land - Skjult mønster

André Bjerke

De norske bokklubbene, 2007
ISBN: 978-82-525-6763-2
365 sider

"Kriminalromaner skal først og fremst være hyggelige", blir det sagt i Døde menn går i land. André Bjerke skrev så visst hyggelig krim, men like sterkt står uhyggen. Her blandes rasjonell psykoanalyse med innsikt i det ukjente, og leseren sitter gjerne igjen med en følelse av at det til tross en fornuftig løsning, kanskje likevel ligger noe uforklarlig bak.

I Døde menn går i land kjøper den rike Arne Krag-Andersen seg Kapergården ved den idylliske Sørlandskysten. Men den gamle eieren har nedlagt veto mot at senere eiere skal ommøblere huset. Gjør de det, vil han hjemsøke huset med sitt mannskap. Advarslene fra både lokalbefolkning og venner blir ikke hørt. Arne er fast bestemt på å omgjøre Kapergården til et sommerhotell.
Det får ekstreme følger.

Skjult mønster begynner med at unge Irene Cramer flykter livredd fra toget på vei mot hytta på fjellet. Om bord sitter direktør Bjarne Berg-Meier. Hun søker tilflukt hos studiekameratene i et avsidesliggende hus i skogen. Forgjeves forsøker de å avdekke Irenes hemmelighet, for de frykter at hennes liv står i fare. Men forsøkene gjør ond verre, og Kai Bugge må forsøke å nøste opp trådene før det går riktig ille med Irene.

Den forventningsfulle stemningen i Døde menn går i land inntrår allerede i første kapittel, der historien om kaperkapteinen Kork fortelles sammen med de uforklarlige hendelsene og ulykkene som har skjedd i ettertid, når noen har prøvd å gå mot kaperkapteinens vilje. Som den ene av de tilstedeværende, Tancred, ironisk sier til forfatteren Karsten Jærn etter å ha hørt det gamle sagnet om kapten Korp:

- Det var naturligvis en interessant historie, sa han tørt. - Og jeg skal innrømme at den sikkert vil kunne gjøre seg bra i en av dine fremtidlige kriminalromaner. Ikke sant: det gamle, uhyggelige sagnet som fortelles i den lune peiskroken i første kapittel, mens oktoberregnet pisker mot rutene? Jo, det er helt utmerket.

Ironien til tross; utmerket er nettopp det det er. Nysgjerrigheten og iveren min er i alle fall vekket til live! Jeg vil til bunns i mysteriet om kapergården og hva det er som egentlig foregår... Det er nemlig ikke langt mellom dovne, solvarme dager med bading, kortspill og lun hygge, og nattlig skrekk og spøkerier, lummer nervøsitet og uro.

Det er få, om ingen, som får meg til å grøsse frydefullt nå i voksen alder. Svenske John Ajvide Lindquist er én slik forfatter, og André Bjerke mestrer også denne kunsten. Nå er riktignok ikke Døde menn går i land like skummel og urovekkende som De dødes tjern, men den er fascinerende likevel. Det bygges opp et mysterium som utfordrer tankemessig men som også undrer og foruroliger, og det er lett å dras inn i handlingen. Forfatteren framviser imponerende kunnskaper om alt fra kapring til satanisme, gjennom et elegant språk. Her snakker vi om en språklig mester, det er bare å gi seg over og nyte lesingen. Løsningen - eller rettere sagt løsningene - kan også sies å være tilfredsstillende for flere parter. En tvetydighet som gir rom for både tvil og tro rett og slett.

~

I Skjult mønster er settingen en helt annen. Irene Cramer er fylt med uro og angst, og de fire vennene hennes prøver å hjelpe henne så godt de kan. Hva er det hun er så redd for? Igjen briljerer Bjerke ubesværet med kunnskap og vittigheter, lyrikk og eventyr, psykoanalyse og skjulte sider ved mennesket. Psykoanalytikeren Kai Bugge kommer inn på banen et stykke ut i boka, og da burde vel ikke løsningen være så langt unna...?

Skjult mønster var ikke like spennende som første bok. Jeg elsker jo grøss, gjenferd, gamle sagn, mørke krefter og hendelser som virker uforklarlige - enten de nå viser seg å ha en rasjonell forklaring til slutt eller ikke. Psykologi og psykoanalyse er forsåvidt spennende felt de også , men helt den samme sjarmen og dragningen øver de nå likevel ikke på meg. Likevel er det umulig å ikke la seg imponere når det kommer til forfatterens språkføring og plottet som er pønsket ut. En annerledes og smart avslutning, men ikke like fengende som førstnevnte bok.

Hadde jeg lest dem enkeltvist ville Døde menn går i land fått 6 stjerner og Skjult mønster 4. Samlet får de en god 5'er, og de sørget for en underholdende og grublerik slutt på 2010.

Karakter:


Lest:
30. - 31. desember 2010

Les også:
De dødes tjern