Anna

Bente Pedersen

Bladkompaniet, 1994
ISBN: 82-509-3125-4
190 sider

Tretten år var Anna første gang hun så Ande. Det var markedsdager, og hun satt og strikket - og solgte vottene sine. I åtte dager fulgte de hverandre med øynene, så var han borte, men Anna visste hun ville vente på ham.
For hvert marked ble de knyttet nærmere sammen, men Annas far likte det ikke... Neste gang han kommer, blir jeg med ham likevel, tenkte Anna - om jeg så skal følge ham langt over fjellene.
Men Ande kom ikke neste gang, og ikke neste gang heller. I over tyve år så Anna etter ham - og lengtet. Gift var hun, og hadde barn, men drømmen om Ande lå som en glo i henne. Hun kunne ikke oppgi håpet om at han en dag ville vende tilbake...

Denne boka kom ut etter at Bente Pedersen hadde skrevet serien om Raija. Jeg har aldri lest enkeltbøker av forfatteren før, så det var litt morsomt, i og med at en her ville få en avsluttende historie.

Jeg liker språket i boka, selv om det er litt mer omstendig å lese enn det jeg har vært borti i andre bøker av forfatteren. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, det er mange "bilder" i beskrivelsene av det som skjer, det er "syngende" og utbroderende på en måte i mangel av bedre ord. Men jeg liker det.
Selve historien og det som skjer er ok handling, jeg blir ikke helt revet med og det er ingen stormende dramatikk, men det er en søt og litt trist kjærlighetshistorie som det fortelles om. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om slutten, jeg hadde mine forhåpninger til den, men egentlig er det greit at ting blir som de blir også.
Anna er lett å like, og det er også med bipersoner her som Josefina og Kristoffer, som fikk meg til å trekke veldig på smilebåndet.

En annen ting som jeg må nevne, er at Kautokeino-opprøret er nevnt noen steder i boka. Den så jeg på kino dagen etter jeg hadde begynt å lese den, så det var et litt moro sammentreff.

Karakter:


Lest:
11. - 12. februar 2008