Anonyme trusler
Jordmoren 38, Sigrid Lunde
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-32593-0
253 sider
Astri blir rystet da Klara erklærer at hun skal holde et juleselskap for tyske forretningsforbindelser. Det er bare et tidsspørsmål før Klara blir like uglesett i bygda som Lars.
Selv om Astri frykter for fremtiden med ektemannen, savner hun ham. Og da det dukker opp et brev som bærer stempel fra Den norske legion, tør hun ikke åpne det.
Klara åpnet brevet forsiktig. Selv fra baksiden skimtet Astri at teksten var kort. Nå var munnen til Klara lukket. Ikke et ord kom fra den eldre kvinnen, men hånden begynte å skjelve.
- Eg drømt det, hvisket Klara. - Eg drømt det, berre for litt sia.
- Hva er det?
- Du må da ane det, var det hese svaret, - sia du va redd for å åpne det?
Astri svimlet, måtte kjempe fram ordene.
- Er Lars død?
I Anonyme trusler følger vi folket på Storset i juleforberedelsene, på selve julekvelden og i romjula, og senere et stykke inn i et nytt krigsår. Rolige dager med samhold, julestemning og julehygge - midt blant krigens gru og farer - men også med mer begivenhetsrike og urolige hendinger. Det er til tider litt rolig og koselig lesing også, og forfatteren har gode skildringer som vanlig av både personer, situasjoner og stemninger. Jeg lever meg lett inn i bøkene og er "tilstede" mens jeg leser, har lett for å forsvinne inn i bøkene.
De kapitlene jeg likte ekstra godt denne gangen var de der vi følger Litj-Klara og Oline. Klara er et barn ennå og opplever noe helt nytt som er en hyggelig avveksling å få lese om, og Oline er en karakter med et helt annet ståsted og liv enn de på Storset. Krigen er ikke enkel, og mange må krype til korset om de skal ha en sjanse til å overleve...
Som vanlig er det krigshverdagen i Sæterdalen vi får følge, blandet med mer spesielle spenningselementer og -topper. Det er ennå et stykke igjen til krigen er over, vi går inn i 1943 i denne boka, men jeg har allerede en god stund spekulert i hva som vil skje etterpå med de forskjellige karakterene. Og om alle av dem vil få oppleve fredsdagene - det er jo ikke sikkert det heller. Her kan jo det meste skje ennå, og tidligere i serien har jo mange konflikter utviklet seg uforutsigbart. Og det håper jeg vil skje framover også, at det fortsatt er rom for noen overraskelser og uventede vendinger, selv om noe sikkert kommer til å bli som jeg spår på forhånd også. Tror jeg...? Hehe.
Anonyme trusler var lettlest som alltid, og den hadde også grei framgang og sørget for å bringe flere nye momenter inn i handlingen. Jeg liker fortsatt serien godt, den er interessant både historisk og tematisk sett.
Karakter:
Lest:
6. - 7. mai 2010
Neste bok:
En grov bekjennelse
Forrige bok:
Skygger over Sæterdalen
