Arven

Farsarven 18, Ellinor Rafaelsen

Cappelen Damm, 2008
ISBN: 978-82-02-28167-0
212 sider

Gunnhild strakte armene frem mot Syver og møtte de blå øynene hans.
- Syver ... jeg er så glad på dine vegne. Jeg er så glad i deg. Det har jeg alltid vært, selv om omstendighetene ...
- Ja mamma. Syver trakk henne inntil seg, han var et hode høyere enn moren nå, hun forsvant nesten i favnen hans.
- Mamma, du trenger ikke å si noe, jeg vet alt det. Vi har jo snakket om det før. Vi er familie. Nærmeste familie.
- Ja ... Gunnhild kom plutselig på at hun ikke var alene denne gangen. Det sto flere familiemedlemmer og ventet på å få hilse på vertskapet og på hverandre.
Syver så over moren hode bort på de andre menneskene som fylte tunet. Så slapp han taket i henne. Han følte seg brydd over det følelsesladde utbruddet hennes. Brydd, men samtidig glad.

En veldig grei og lettlest bok, men den store spenningen uteble litt her. I Arven var det nok først og fremst de 20 første og de 20 siste sidene som virkelig var dramatisk og som fikk opp interessen, resten av boka var ganske rolig jevnt over og uten store spenningstopper. Likevel var det enkelte hendelser der som var gode å lese om og som jeg er glad for at hendte, så lesingen ble aldri kjedelig.

Slik som jeg ønsket meg får vi endelig visshet om og svar på de aller fleste spørsmålene og det som i alle fall jeg har gått og undret meg over i flere bøker. Men det var også to ting som ikke ble "avslørt" eller ikke engang kommentert i slutten, og det irriterte meg litt. Jeg skulle gjerne ha visst mer om disse to sakene, eller rettere sagt personene, og synes det er litt rart at det ikke ble nevnt i det hele tatt. Om ikke annet, så kunne det godt stått en avklarende setning eller to om at "det fikk de aldri vite" eller "de møttes aldri mer"... Jeg føler at de to tingene ble litt glemt mot slutten, og jeg er ikke så glad i løse tråder som ikke blir avsluttet på ett eller annet vis når det er snakk om en sistebok i en serie.

Jeg tror forresten jeg aldri har lest en seriebok med så mange skrivefeil før. Til og med byen Orleans er feilskrevet 2 ganger som Orelans... Dette irriterer i alle fall meg når jeg leser selv om det bare er små detaljer, og det var som sagt veldig påfallende i denne boka. De andre Farsarvenbøkene har jeg ikke fått dette inntrykket av såvidt jeg kan huske, så det er synd at det skulle være så mange feil her i siste bok.
Uansett, nå er punktumet satt for Farsarven, og jeg har fulgt den med glede i 18 bøker. Den har overrasket meg veldig og gitt meg mange fine lesestunder, selv om bok 18 ikke ble helt som forventet. Jeg kunne ha ønsket meg litt mer av enkelte ting og svar på de spørsmålene jeg dessverre sitter igjen med nå i ettertid, men slutten var ellers fin og jeg gleder meg med dem alle sammen...

Karakter:


Lest:
25. oktober 2008

Forrige bok:
For Viljas skyld