Aske
(Originaltittel: Aska)
Yrsa Sigurdardóttir
Cappelen Damm, 2009
ISBN: 978-82-04-15529-0
399 sider
Vulkanutbruddet på Vestmannaøyene i 1973 la områder øde, aske falt ned over husene og begravde dem fullstendig. Omsider - over 30 år etter - blir det besluttet å grave dem fram igjen. Markus skaffer seg tilgang til sin barndoms kjeller for å hente en eske han i sin tid hadde plassert der. Han blekner da esken går i stykker og innholdet faller ut. En hodeskalle triller bort mot tre grålige støvhauger, og han får øye på tre ansikter med innsunkne kinn, øyehuler og åpne munner. Hvem er de døde, når havnet de i kjelleren hans og hvem har fått dem dit? Har en morder herjet i huset der han bodde?
På samme tid dør en kvinne under mystiske omstendigheter i Reykjavik, og advokat Thóra Gudmundsdóttir får etterhvert en nagende fornemmelse av at det er en sammenheng mellom likfunnet og kvinnemordet.
Leserne ble kjent med Thóra i de to forrige bøkene av Yrsa Sigurdardóttir, Det tredje tegnet og Den som graver en grav, som begge er oversatt til adskillige språk.
Ordene aske, vulkanutbrudd og Island var i vinden i nyhetsbildet april i fjor, snaue året etter at denne boka ble utgitt i Norge. Men i Aske er det et mye eldre vulkanutbrudd som er rammen rundt mysteriet. Hvordan kan fire mennesker forsvinne sporløst uten å bli savnet i over 30 år? Hvorfor består det ene liket kun av et hode? Hvorfor ble de gjemt i det evakuerte huset på Vestmannaøyene? Og ikke minst: Hvem står bak?
Thora myste uten å se hva det var som hadde gjort Markús så nervøs. Det eneste hun skjelnet, var tre grålige støvhauger. Hun lot lyset flimre over dem. det tok en stund før hun skjønte hva det var - og da måtte hun ta seg kraftig sammen for ikke å miste taket på lommelykten. "Herregud," sa hun. Automatisk rettet hun lykten mot de tre ansiktene, det ene etter det andre. Innsunkne kinn, øyehuler, åpne munner - det minnet henne om fotografier av mumier, noe hun hadde sett for lenge siden i Illustrert Vitenskap. "Hvem er det?"
"Jeg vet ikke," sa Markús sjokkert.
Framgangen kunne gjerne vært raskere i begynnelsen, det går tregt siden det er mange løse tråder som skal undersøkes og sjekkes og prates om før det hele begynner å løsne. Det blir noen skritt fram og tilbake underveis. Nye ledetråder dukker opp litt etter litt, og flere av dem viser seg å ha sammenheng med gjerninger årevis tilbake eller det nylige drapet på sykepleieren Alda. Tydeligvis henger disse to sakene sammen, men hva eller hvem er bindeleddet?
Gjetningene mine var riktige når det gjaldt Aldas fortid, flere av sammenhengene der ble tydelig ganske raskt og overrasket dermed ikke, men slutten var derimot mer uventet. Spenningsnivået er ikke akkurat svimlende høyt, men det hele tilspisser seg i de siste kapitlene. Man kan tro man sitter med det endelige svaret, og plutselig smeller forfatteren til og viser at man har tenkt og trodd feil likevel. Og ingenting er vel bedre enn å bli lurt på en slik måte? Hadde ikke avslutningen vært som den var, hadde helhetsinntrykket blitt ganske dårlig.
Jeg liker Island og miljøet og atmosfæren som innhyller boka, og advokaten Thora og karakterene rundt henne er interessante. Det personlige livet hennes er mye mer nedtonet i denne tredjeboka, men det var forsåvidt et lurt valg av forfatteren. Hadde privatlivet blitt viet mer plass hadde boka føltes enda tregere, i og med at etterforskningen føltes omfattende nok fra før av.
Aske var ikke en krimbok å rope høyt og begeistret hurra for, men det hjelper nok å være glad i den islandske rammen rundt. Likte man de to første liker man nok denne også, selv om den i mine øyne er den svakeste i serien så langt og mangler energien og drivet de to forrige var mer preget av.
Karakter:
Lest:
24. - 25. januar 2011
Les også:
Det tredje tegnet
Den som graver en grav
