Å spise blomster til frokost
Synne Sun Løes
Cappelen, 2002
ISBN: 82-02-22502-7
222 sider
"... livet er en lek, en hvit sky, en rosa kåpe, livet er en liten hånd, et durende fly høyt oppe på himmelen, en tango, en sang, en rytme, livet er ord og ord er av glass og tørre planker, gress, jeg suger på et sitronsukkertøy ..."
Å spise blomster til frokost fikk jeg anbefalt av en venninne for noen år siden. Denne boka var yndlingsboka hennes på den tiden, kanskje mest på grunn av at hun sliter selv og kjenner seg igjen i den, men jeg ser nå som jeg har lest den selv at den også har mange andre gode kvaliteter enn akkurat dette. Blant annet så liker jeg veldig godt måten forfatteren bruker språket på. Når Mia er manisk så vises det i de lange setningene som løper stresset avgårde kun adskilt av komma, er hun depressiv så er det korte, trege setninger eller ensomme ord adskilt av punktum.
Språket flyter også utrolig godt og boka er på en måte leken, selv om temaet som tas opp er alvorlig. Her er det en fin balanse synes jeg.
Selv om jeg ikke lærer så mye hva mani og depresjon er når det gjelder "harde fakta" av denne boka (det er jo tross alt ingen faktabok), så forstår jeg likevel denne sykdommen mye bedre etter å ha vært inni Mias hode og lest hennes tanker. Man opplever hvor splittet og skiftende sinnet kan være, på en realistisk og godt fortalt måte.
En nyttig, fin og ikke minst spennende og interessant bok. Jeg er veldig glad for at jeg leste den, og jeg gir den en sterk 5'er.
Karakter:
Lest:
4. - 5. februar 2009
