Avgrunn

Ulveøyne 5, Trude Brænne Larssen

Bonnier/Semic, 1996
ISBN: 82-535-1933-8
220 sider

Når en brottsjø slo over den lave rekka, lo mennene.
- Dette er livet! skrek en av dem.
- Åsa-Tor selv kunne ikke hatt mer moro da han kjempet mot Midgardsormen, samtykket en annen. Spøk og skjemt holdt frykten fra livet.
Men to av mennene lo ikke. Orvar og Torgeir hadde motvillig måttet finne seg i å dele den bakerste åra. Nå kjempet brødrene om å være den som tok det tyngste taket. Ingen skulle få si om den andre at han var en veikrygg. I Orvars hode kvernet tanker om å finne en måte å hjelpe broren over rekka på. Torgeirs tanker vandret til en jente med svart hår, dype grå øyne og en liten, myk kropp...

Med tanke på slutten i forrige bok, Bergtatt, så må jeg innrømme at jeg hadde sett for meg at handlingen nå kom til å ta en ny og uventet retning. Kanskje røper jeg litt for de som ennå ikke har lest serien nå, men antagelsene mine viste seg å ikke stemme. Og selv om jeg så frem til denne boka med nysgjerrighet og leselyst, så ble jeg ikke skuffet over at ting ikke utviklet seg som jeg trodde, tvert imot. For jeg leser gjerne mer om Arolin, Wïlonah og de andre, og jeg regner uansett med at forfatteren greier å holde interessen oppe, selv om Ulva skulle oppholde seg på samme sted lenge fremover. Det er i alle fall ikke noe problem med det enda, jeg leser så det freser her jeg sitter.

Samtidig fortsetter vi å følge folkene på Gråheim og konfliktene der også. Orvar står fortsatt Torgeir etter livet, men det er ikke bare bare å greie å snikmyrde broren uten å bli tatt for det. Jeg biter negler i tankene mens jeg leser i frykt for at Orvar skal lykkes. Det skal bli spennende å se hvordan ting utvikler seg på gården, det skjer jo store forandringer etterhvert i handlingen i Avgrunn.
Vi får også vite litt mer om Kolves nye liv i Birka sammen med Yngvill. Siden vi fortsatt følger disse historiene parallellt med Ulva sin, så våger jeg å håpe at det ikke bare er for variasjonens skyld, men også fordi de i en framtidlig bok kanskje knyttes sammen igjen på noe vis. Jeg skulle i alle fall gjerne ha lest om et møte med Ulva og faren hennes igjen, selv om det nå ser rimelig umulig ut. Så her er det bare å lese videre og krysse fingrene. Uansett er jeg viss på at bøkene fremover også vil underholde godt, jeg har ikke noe å klage på så langt, i alle fall!

Karakter:


Lest:
24. desember 2008

Neste bok:
Blodhevn

Forrige bok:
Bergtatt