Avskjed
Sønnavind 36, Frid Ingulstad
Cappelen Damm, 2010
ISBN: 978-82-02-32725-5
254 sider
Det er krig i Europa. Køene foran butikkene er lange, men det er mangel på det meste. Elise og familien trøster seg med at Peder ikke mangler noe på Ringstad gård, og at Kristian i alle fall er trygg nå som han er i New York. Men ikke alt er som de tror.
Hilda og verksmesteren har det ikke godt sammen, og det ender med forferdelse.
"Hilda, nå varer du deg." Ole Gabriel så truende ut.
"Du tror vel ikke jeg er redd deg? Jeg har ingenting å tape ved å si sannheten. Jeg synes du er gemen. Du beskylder meg for utroskap! Mens du sitter i stuen vår og klår på frøken Johannessen ..."
Hun kom ikke lenger, Ole Gabriel kom fykende mot henne og ga henne en ørefik så det sang.
Tittelen Avskjed passer godt til bokas innhold, for i løpet av de 254 sidene får vi lese om flere forskjellige adskillelser. Noen av dem angår Hilda, som avslutter to kapitler i sitt liv og begynner på et nytt ett. På en måte kan det se ut som om sirkelen snart er sluttet, den som allerede tidlig i serien førte henne mot et liv på den andre siden. Heller ikke denne gangen utvikler historien seg til å bli som jeg ville ha trodd på forhånd. Kristians visitt til et flott hus i New York, fører også til en svært uventet avgjørelse som staker ut en mer dramatisk kurs.
Forandringer holder interessen min oppe, og boka er som vanlig lett å lese og føles autentisk og velskrevet. I hver bok lærer jeg noe nytt om tiden jeg leser om, siden små, tidsriktige detaljer eller opplysninger er føyd inn i den oppdiktede handlingen.
Boka er som vanlig en blanding av stort og smått. Dramatikk, engstelse og triste hendelser, men også noen solskinns-stunder også. Kanskje minst av det siste, i bunn og grunn. Men det er da alltid noe som er positivt i hver bok, og mørkere opplevelser må jo også til for å skape engasjement og spenning. Urolige tider i samfunnet og i Europa gjør jo også sitt til å farge handlingen.
Jeg liker Sønnavind-serien fortsatt godt, selv om den ikke er helt øverst i toppen blant mine favoritter. Men så lenge jeg er fornøyd kommer jeg til å fortsette å følge med videre, selv om serien ser ut til å være "evigvarende". Man blir jo litt avhengig når man har fulgt med så lenge. Jeg synes det er koselig å lese om de ulike karakterene og miljøene mens årene går, selv om tempoet gjerne kunne vært raskere noen ganger. Og det er spesielt én langvarig konflikt jeg håper blir lagt død snart. Men interessen ble så smått vekket litt igjen i denne boka, siden det nå er en annen, svakere en enn Elise det går utover.
En god 4'er.
Karakter:
Lest:
23. - 24. februar 2010
Neste bok:
Forfulgt
Forrige bok:
Mørketid
