Avsløringen
Folket på Lindstad 10, Rune Angell-Jacobsen
Schibsted, 2009
ISBN: 978-82-516-3869-2
252 sider
Mange advarer Viktoria etter at hun har trolovet seg med Jeremias, men hun blir likevel overrasket over reaksjonen til Ingar Hestvik, faren til gamlekjæresten hennes.
"Det var nå ellers en ting jeg gjerne ville si deg, Viktoria," sa strandsitteren. "Jeg har ikke noe med det, men et råd tillater jeg meg likevel å komme med. Tenk deg vel om før du gifter deg med Jeremias Gråvoll. Det var bare det jeg ville ha sagt."
I Christiania er Mons i tvil om det var riktig av ham å skrive kjærlighetsbrev til Kari, og det blir ikke bedre av at Julie sender ham forførende blikk ...
Viktoria har tatt en viktig avgjørelse og gitt Jeremias svar på frieriet. Dette preger naturlig nok boka en del. Samtidig følger vi Jakob videre i Newcastle og vi får også lese såvidt om Mons som befinner seg i Christiania. Det skjer ikke så mye på de kantene, for det meste tenker Jacob på Viktoria og fremtiden, og Mons har også noen tanker om kjærligheten og om en muligens forhastet beslutning som han kanskje kan komme til å angre på.
Også i denne boka går handlingen litt for sakte fremover etter min smak når det gjelder de forskjellige konfliktene. Det største som skjer er svaret Viktoria gir på første side og følgene det gir. Men noen nye småting er tatt med, blant annet gløtter Alvhilde litt på sløret når det gjelder fortiden og hva hun er villig til å gjøre for å oppnå makt og realisere de planene hun har. I starten er det også noen humoristiske innslag med et laken og skrømt, som fikk meg til å trekke på smilebåndet! Små spekulasjoner rundt brevet og hvem som kan være Viktorias egentlige far er også til stede, men noe lengre enn i bok 1 har man vel egentlig ikke kommet når det gjelder denne gåten. Jeg har hatt forventninger i denne saken fra tidlig i serien, og det skuffer litt når det blit trukket ut så lenge og handlingen ellers heller ikke engasjerer så mye som ønsket.
Jeg blir heller ikke helt fortrolig med måten enkelte replikker og setninger er skrevet på. Det virker litt unaturlig at alle karakterene innimellom snakker i ufullstendige setninger, de virker litt korte og rare. Og dette gjelder som sagt alle karakterene, det er ikke et særtrekk for én av dem, og det er ofte slike setninger ellers i boka også når det fortelles om noe eller er tankereferater. Kanskje er det en smakssak, og jeg velger å konsentrere meg om handlingen selv om det ligger litt i bakhodet.
Boka er heller ikke direkte kjedelig selv om tempoet er lavt, den er fortsatt lettlest og jeg liker å lese om Fosen og Trøndelag. Likevel savner jeg mer fortgang og spenning. Men jeg henger med videre, det er ting ved bøkene som jeg liker også tross alt. Sterk 3'er.
Karakter:
Lest:
1. - 2. juli 2009
Neste bok:
Når sjansen byr seg
Forrige bok:
Syndenes forlatelse
