Avslørt

Solgård 4, Jeanette Semb

Aller, 2009
ISBN: 978-82-706-1
253 sider

Trondhjem, 1893.

Noen av Solgårds hemmeligheter er i ferd med å bli avslørt. Helene finner endelig ut hva som har hendt med Solveig, og det viser seg at også Bjørg bærer på en hemmelighet fra fortiden. Når den blir kjent får det store konsekvenser for Helene og Andreas. Helene forlater Solgård og reiser hjem til Røros hvor det blir et gledelig gjensyn med moren og søstrene. Ellen har endelig fått Andreas for seg selv - men på en ganske annen måte enn planlagt ...

Helene løp gjennom mørket som om hun hadde fanden i hælene. Hun hørte ham like bak seg, og kjente at redselen sendte isende støt gjennom henne. Skogen sto tett rundt dem, og selv om hun flere ganger holdt på å snuble, var hun smidigere enn ham og fikk et lite forsprang. Hun løp til hun hadde blodsmak i munnen, og kjente at hun var i ferd med å gå tom for krefter. Han hadde drept Mette. Men hvorfor? Hadde Mette avslørt ham, slik hun selv hadde gjort? Mens Helene løp, skrek hun etter hjelp, selv om hun visste at ingen kunne høre de desperate ropene hennes.

Tittelen på boka, Avslørt, forteller en del på forhånd om innholdet, og det samme gjør baksideteksten. Dessverre spolerer sistnevnte åpningsscenen litt med tanke på at man vet hva utfallet vil bli, men samtidig hinter den om spennende intriger og utvikling som gjør at man får lyst til å åpne boka og lese for å få visshet med én gang.

Skal jeg oppsummere handlingen kort så er det mange følelser, forviklinger og nye hemmeligheter med akkurat passe driv fremover. Et pluss for at ting tar en uventet retning, og også for at det stikkes litt pinner i hjulene. Fullkommen lykke allerede i bok 4 er ikke bestandig det som skaper den beste spenningen og engasjementet, i alle fall setter jeg pris på at vår heltinne har en del utfordringer og motgang også. Jeg begynner å kjenne karakterene godt nå, og har ikke noe problem med å se dem for meg mens jeg leser. Samtidig får vi også lære enkelte av dem bedre å kjenne etterhvert utover i boka, også karakterer som kun har vært nevnt i forbifarten tidligere.

Språket er fortsatt lett å lese og skildringene er passe og lett å leve seg inn i. Skal jeg pirke på noe syntes jeg kanskje det var litt overdrevent at det i en spesiell scene ble nevnt at personene sier eller tenker 6 ganger hvor lykkelige de er, på litt over 2 sider. Her hadde det gjort seg med litt variasjon i ordvalget. Men for all del, jeg skjønner lykkefølelsen også - og for meg som leser var jo situasjonen udelt positiv.
Ellers er jeg godt fornøyd med boka. Lettlest og god kveldsunderholdning sammen med en god kopp te. Det ser ut som vi lesere har mye bra i vente fremover også, og avslutningen er både dramatisk og illevarslende. Det ser faktisk ut som det verste skjer, og da blir i alle fall ventetiden lang frem til neste bok.

Karakter:


Lest:
22. april 2009

Neste bok:
Maskefall

Forrige bok:
Løgn og fortielse