Bergskatt
Toril Brekke
Aschehoug, 2004
ISBN: 82-03-18873-7
415 sider
Det er 350 år siden malmfunnet i Meldal. Dette la grunnlaget for gruvesamfunnet på Løkken, som igjen var utgangspunktet for storkonsernet Orkla - et av de største eventyrene i norsk industrihistorie.
Toril Brekke har med denne romanen skapt en vev av skikkelser og hendelser gjennom hundreårene. Vi treffer den stedbundne bonden, skeptisk til alt som er ujent, mysende mot det fremmede bergfolket som plutselig dukker opp i egnen. Vi møter grådige partisipanter og direktører som driver rovdrift på malm og folk. Her er mordere og tyver. Her er heksebrygg og kjærlighet. Her er ulykker, sult og nød. Her er hat og drøm. Og tidene skifter. Hesten avløses av Thamshavnbanen. Ulluene av hjelmen. Og malmen til sist av pizza og sjokolade ...
Rammen er lagt. Her fins historiske personer som kong Frederik den tredje, direktør Christian Thams og direksjonsformann Marcus Wallenberg. Jens P. Heyerdahl d.y. og Christen Sveaas lever fremdeles. Mellom disse to aktørene fra vår egen virkelige tid og mytenes Arent og Skredder-Lars som gjorde funnet, drives fortellingen frem av den diktet slekt med utspring i den uvitende og nifse Ingeleiv og irlenderen John.
Prologen åpner med et innblikk fra 2004, og det blir gjort et viktig funn i Meldalskogen da en minneplakett skal settes opp. Så reiser vi tilbake i tid, til midten av 1600-tallet, da gårdene lå spredt og få var selveiende. Forfatteren beskriver forholdene i bygda, hvordan gårdene så ut, gårdsdrift og jakt, giftermål og livets gang. Vi introduseres raskt for de viktigste karakterene; de som tilhører den slekten vi kommer til å følge i 350 år sammen med andre, historiske personer som har en rolle i alt dette. Og så kommer selve malmfunnet, som forandrer livet til mange i Meldalen...
Toril Brekke blander historie og fiksjon sammen i romanen Bergskatt. Forfatteren dikter opp en slekt ved siden av å skildre virkelige hendelser i Meldal og ved Løkken Verk, og å trekke inn historiske personer som hadde befatning med akkurat dette. Jeg elsker historiske romaner i utgangspunktet, men likevel greide ikke Bergskatt å engasjere meg og bli underholdende. Jeg kom aldri skikkelig inn under huden på personene, de ble ikke til kjøtt og blod, de forble distanserte. Et unntak må riktignok nevnes, nemlig Dordi som vi møter tidlig i romanen, men ellers forble de vage og var lite minneverdige. Hovedgrunnen er først og fremst den at man rett og slett ikke får lese så mye om dem før det hoppes videre til en senere generasjon.
En annen grunn er at store deler av romanen består av informasjon. Det er det historiske bakteppet og industrien som er viktig, ikke de oppdiktede karakterene. Detaljer om hva som skjedde, om hvem som gjorde hva, politikk og makt, framskritt og samfunnsforhold, helt fram til vår egen tid. Her er det gjort mye god research fra forfatterens side og det er absolutt mye å lære her underveis for den som vil. Men det kan fort bli kjedelig og tung lesing om man ikke er mer enn gjennomsnittlig interessert og i utgangspunktet så for seg en roman som var mer løsrevet fra akkurat dette, med mer vekt på handling og karakterer. Det må vel innrømmes at det ble tatt hyppige og lange pauser underveis, og noen partier ble også skumlest litt (fy da!).
Bergskatt kan likevel være en lærerik og spennende bok om den havner i hendene på den rette leseren. Den har nok mye større potensiale hos en som kanskje har tilknytning til området, og som interesserer seg for norsk gruvedrift og/eller lokalhistorie. For meg ble 350 år med bedriftshistorie istedet et langtrukket gjesp, selv om enkelte få partier framsto som mer underholdende enn andre.
Karakter:
Lest:
8. - 10. april 2011
Les også:
Gullrush
