Berømmelsens pris

Vaterlandsjenta 12, Sverre Årnes

Bladkompaniet, 2004
ISBN: 82-509-5234-0
251 sider

Marie gjør stor suksess med sin nye film, selv om filmselskapet sliter med økonomien. Samtidig finner ektemannen Bjørn ut at han vil utdanne seg til pilot på flygerskolen i Horten. Vil avstanden slite enda mer på ekteskapet?

Maries medskuespiller, den kjekke Oskar Sørensen, har lenge fryktet at noen vil avsløre hans store hemmelighet. Nå ser det ut til at hans verste mareritt vil bli til virkelighet.
Imens legger Maries mor ut på en kjøretur med lille Barbara i baksetet. Men turen skal by på uventede problemer ...

Livet smiler til Valborg for tiden. Hun begynner som sykepleierelev på Ullevål sykehus, og får endelig sin etterlengtede operasjon. Og snart opplever hun kjærligheten for første gang ...

Brømmelsens pris er koselig, litt spennende og en del bedrøvelig; som en potpurri av sjelekval, medgang, religiøse møter, elendighet, filmproduksjon, rikdom, lykke, boksing og mer. Fra dype avgrunner og problemer i privatlivet til berømmelsens høye tinder og suksess. Jeg liker slettes ikke alt som skjer, men krysser fortsatt fingrene for at ting går seg til og alt går godt til slutt likevel. Det bør det jo, selv om veien fram dit kanskje er litt kronglete og svinger hit og dit før man kommer i mål. Men aller helst skulle jeg nok ønsket at den gamle spenningen kom tilbake i bøkene, fremfor konfliktene i ekteskapet. Jeg savner Maries oppdrag og alt det merkelige og dramatiske hun rotet seg borti tidligere. Utroskap, problemer, mistillit og misforståelser fenger ikke like mye i forhold.

Men en ting jeg liker godt, derimot, er det at personene i serien virkelig er farget av sin tid og ikke oppfører seg som moderne mennesker med ditto tankegang, bare i en gammeldags setting. Ta for eksempel serieheltinnen, som ofte i slike serier er forut for sin tid og har et moderne preg, men i denne serien kan man av og til se tankegang eller meninger og et kvinne-/mannsideal som føles mer autentiske enn hva man vanligvis finner hos hovedpersonen selv. Og selv om det kan være irriterende, fordi det nettopp i våre dager virker dumt og avleggs og kolliderer med vårt syn på ting og våre oppfatninger, så gir det serien enda et ekstra preg av originalitet og ekthet synes jeg.

Boka avsluttes denne gangen med en skikkelig dramatisk cliffhanger. Siden innholdet i bøkene i Vaterlandsjenta sjeldent er forutsigbart og tidligere bøker har ført til stadig nye endringer, så føler jeg meg jammen ikke sikker på hvordan dette vil gå videre. Og ingenting er bedre enn det, det er kjedelig når man "vet" at det alltid går godt!

Karakter:


Lest:
22. - 23. januar 2010

Neste bok:
Kjærlighetens vinger

Forrige bok:
Betroelser