Blant riddere og stormenn
Ingebjørg Olavsdatter 18, Frid Ingulstad
Damm, 2005
ISBN: 82-04-10690-4
249 sider
Ingebjørg har ikke noe valg. Hun må ta med seg Alv og reise til Varberg, der herr Gustav venter. Men hun møter uventede hindringer på veien. I Sveariket blir hun tatt imot av en gammel kjenning. hertug Algotsson.
Ingebjørg våger ikke å avslå tilbudet om å være hans gjest i noen dager, for Åsa skal føde. Hertugen vil også holde gilde til ære for Ingebjørg. Blant de innbudte er Folke og hans unge hustru...
- Jeg ber deg, Ingebjørg: Ikke gi opp. Jeg lengter etter deg, og holder ikke ut tanken på at vi ikke skal få hverandre.
Ingebjørg trykket seg inn mot halsen hans og hvisket: - Jeg gir ikke opp, Folke. Om jeg så skal vente til vårt neste liv.
Ingebjørg må reise til Svearike, til sin svigerfar. Hun gleder seg forståelig nok ikke, og naturligvis lurer hertug Algotsson i kulissene også. Huff, hvor lei jeg er av ham. Heldigvis møter hun Folke også, men han er nå gift og de kan igjen ikke få hverandre. Det er bare elendighet (eller iallefall nesten..) for Ingebjørg som vanlig. Jeg synes det meste her er kjedelig og litt repeterende, jeg vil at hun skal ha det bra, være lykkelig og trygg! Jeg er lei av alle truslene og farene - og folk som hertugen og Sira Joar (som nok en gang blander seg inn, såklart!). Jeg hadde håpet at det ville bli annerledes med en miljøforandring, men den gang ei.
Nå leser jeg vel denne serien mest av gammel vane, og burde jeg kanskje slutte å følge serien siden jeg ikke synes bøkene er like gode lengre. Likevel så er det noe der som drar meg videre og får meg til å prøve en bok til og så enda en bok til... For jeg vil jo så gjerne at det skal endre seg, og ikke minst ende godt til slutt!
Karakter:
Lest:
5. juni 2005
Neste bok:
Frykt og lengsel
Forrige bok:
Skjebnestjernen
