Blindpassasjer
Teppefall 3, Kamilla Mathisen & Gro Gravem
Cappelen Damm, 2008
ISBN: 978-82-04-15520-7
254 sider
Andrea og Sander er blindpassasjerer på Hurtigruta. De har gjemt seg i en livbåt, det er kaldt, og de har nesten ikke mat. Mannskapet kan når som helst oppdage dem, og enda verre: Andrea vet ikke om Thorbjørn er om bord.
Hun og Sander er i en håpløs situasjon, men på båten finner de en venn. Gaute er en kjekk, ung musiker, og han blir snart fascinert av den hemmelighetsfulle Andrea.
Hun grep tak i rekka og klatret opp, da vinden tok tak i presenningen. Et av de løse repene pisket til ansiktet hennes.
"Au." Hun tok seg til kinnet, men så ikke noe blod.
Men hun hadde da lukket presenningen? Nå var den åpen. Kunne vinden ha løsnet den Nei, hun lagde solide knuter, det visste hun. At presenningen var åpen, kunne bare bety en ting: De var oppdaget.
Teppefall er vel den eneste nåtidsserien jeg leser for tiden, og så langt synes jeg den har vært helt ok. Den har et stykke igjen før den er i teten, men samtidig så synes jeg de 2 første bøkene har vært grei underholdning også. Derfor hadde jeg litt forventninger til denne boka, men jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet.
Slutten i bok 2 var jo veldig dramatisk, og jeg var utrolig nysgjerrig på hvordan det ville gå videre med Andrea og Sander. Først som blindpassasjerer på Hurtigruta, og så videre hvor de nå enn ville ende opp hen. Spenningen holdt seg litt i starten her også, men etterhvert synes jeg det dessverre ble litt kjedelig å lese. Oppholdet på Hurtigruta ble trukket litt ut, og selv om de møter en veldig trivelig person og nesten blir avslørt en par-tre ganger, så var ikke det nok til at ble helt hektet.
Da var det egentlig mer spennende å lese om hva som skjer når de kommer til Tromsø, letingen etter hybel og jobb og ikke minst hvordan det etterhvert går i jobben Andrea får. Det var koselig å lese om henne og Pedersen, og jeg håper hun blir i Tromsø nå og at vi etterhvert får lese mer om teateret og at hun kanskje får mer å gjøre der. Det hadde ikke vært meg imot i alle fall.
Mot slutten av boka tok interessen seg opp, og hendelsen på de siste sidene hadde jeg ikke sett for meg i det hele tatt! Bekymringene for hvordan det vil gå med Sander og ikke minst med Andrea nå gjør uansett nok til at jeg kommer til å lese neste bok også, selv om denne ikke helt var som forventet. Men språket er greit og flyter fint, og boka gikk raskt å lese ut, så jeg håper bare på enda mer spenning og konflikter nå i neste bok! Svak 4'er.
Karakter:
Lest:
29. - 30. mai 2008
Neste bok:
Herregårdsteateret
Forrige bok:
Et nytt liv
