Blodets bånd Farsarven 13, Ellinor Rafaelsen		Cappelen, 2008 ISBN: 978-82-02-28162-5 201 sider
Emilie svarte ikke. Hvert ord Guro spyttet mot henne åt seg som ormer inn i sjelen hennes og ble til små verkebyller. - Du tok ham fra meg, Emilie, men jeg tok ham tilbake, fortsatte Guro hatefullt. - Og nå er han min. Du skal aldri mer få ta ham, eller noe som er mitt, fra meg. Du skal holde deg unna oss, forstår du det? Jeg vil ikke ha noe mer med deg å gjøre. Aldri! - Guro... - Hører du? Guro svingte det ene benet i en stor bue over stolsetet idet hun reiste seg og trakk skjørtet på plass nedover leggene. - Kom deg ut herfra og ikke vis deg her igjen. Ikke skriv brev, ikke... ikke tenk på meg som din søster lenger. Jeg tror Emilie må ha et snev av dårlig hukommelse. Hun har adressen til Guro i vesken da hun først velger å besøke henne men kommer til låst dør. Tretti sider senere, da hun igjen skal gjøre et forsøk, aner hun hverken hvor gaten ligger eller hva husnummeret er. ;) Vel, nå skal jeg ikke pirke for mye. Foruten denne lille feilen er jeg fornøyd også med bok nr 13. Jeg liker vendingen historien tar, selv om det ikke blir Bernhard og Emilie, for jeg har mine mistanker om at det blir de to til slutt likevel. Kanskje Guro dør under fødselen eller noe slikt? Det er egentlig greit innimellom at "helten og heltinnen" ikke får hverandre etter et par sider, men at det trekkes ut og at det skjer ting som forhindrer dette. Men samtidig må det være en balansegang slik at man ikke går lei før dette skjer. Og jeg synes dette er greit enda, for det ligger som sagt en del spenning i hva som vil skje fremover med Guro og Bernhard. Og også om de to søstrene noen gang vil finne sammen igjen. Jeg synes uansett forfatteren har beskrevet forholdet dem imellom godt, og hvordan de er som personer. Det er troverdig og har gitt grobunn til flere problemer og forhåpninger... Etter det som skjer mellom Wilhelm og Gino har jeg også veldig lyst til å gi ham en saftig omgang med juling. Jeg hadde håpet de ville slå seg ned et sted nå og bli bofaste, slik at vi får noe nytt å lese om, men det skjer dessverre ikke. Det skuffet meg litt. Jeg håper det løser seg snart, men kan ikke se for meg hvordan det vil skje - om da ikke Julies herkomst blir avslørt! Det hadde vært noe, det! Her kan det bli spennende fremover...		Karakter: Lest: 9. juni 2008 Neste bok: Sannhetens pris Forrige bok: Mot stupet