Blodets sang
(Originaltittel: For a Few Demons More)
Mørke krefter 5, Kim Harrison
Schibsted, 2011
ISBN: 978-82-516-6097-6
540 sider
- Jeg må dra, hvisket jeg, og han slapp meg motvillig.
- Skynd deg tilbake, ba han, og jeg bøyde hodet fordi jeg ikke klarte å se på ham. - Jeg elsker deg, sa han idet jeg åpnet døren. - Ikke glem det.
Aldri, tenkte jeg. Jeg elsket Kist, men jeg ville aldri la en vampyr binde meg. Da ville jeg heller dø.
Cincinnati hjemsøkes av en seriemorder, og verken mennesker eller overnaturlige skapninger er trygge. Rachel Morgan, som er både heks og dusørjeger, starter jakten på morderen da hennes gode venn David forteller at han kjenner ofrene. Snart forstår Rachel at hun er fanget i en voldsom kamp mellom mørke krefter - og at hennes nærmeste er i større fare enn noen gang før.
Å bli revet ut av drømme og bråvekket av en demon som prøver å ta over kontrollen over deg er ikke dagligdags, selv ikke når du heter Rachel Mariana Morgan og er en heks fra Hollows. Og det er bare begynnelsen på en bok der demoner, avtaler og demonmagi blir viktigere enn før.
Nei! ropte jeg innvendig - men fikk ikke fram et ord. Jeg ville skrike, men den som kontrollerte meg, tvang meg til å trekke pusten dypt. - Malum, hørte jeg min egen stemme si med en underlig aksent og i et forfinet tonefall som aldri hadde tilhørt meg.
Det var den siste dråpen. Redselen gikk over i sinne. Jeg visste ikke hvem som var her inne, men nå skulle vedkommende ut. Med en gang. Det var fanden snyte meg frekt å få meg til å tale i tunger!
Som i tidligere bøker åpner Blodets sang med å på siden opplyse litt etter litt hva som tidligere har hendt med Rachel, og om det overnaturlige samfunnets mangfoldige innbyggere og oppbygging etter Vendepunktet. For nye lesere burde det derfor ikke være vanskelig å kunne hoppe rett inn i serien i bok 5 om man har lyst, selv om det naturligvis er en fordel å følge med helt fra starten. Ellers går man glipp av mange krumspring, artigheter og detaljer og informasjon som det er greit å ha i bakhodet selv om de kanskje ikke er like viktige akkurat her og nå.
Som nevnt på vaskeseddelen går en seriemorder løs, og det skal vise seg at dette ikke overraskende har en sterk forbindelse med fortiden og innhold fra tidligere bøker. Rachel blir dratt inn i saken, og vår hekseheltinne får igjen noe å bryne seg på. I en verden fylt av ulike typer magi, overnaturlige vesener og dragelinjer kan det meste skje. Og selv om man nå er godt kjent med denne verdenen og mange av dens begrensninger og muligheter, legger forfatteren inn noen nye vrier i historien underveis.
Det spesielle og litt ambivalente forholdet Rachel har til Ivy når det kommer til følelser og å dele blod videreføres som tema også i denne boka. Kjærlighet, lyst og følelser er ikke like enkle å kontrollere, være sikre på og styre bestandig. Og Rachel er jo allerede sammen med Kisten... Likevel synes jeg dette fokuset til tider blir overdrevet. Forrige bok handlet mye om samme dilemma, og tråden slippes ikke her heller. Det blir mye skrik og lite ull, og om man ikke har funnet denne tiltrekningen/kjærligheten mellom to av samme kjønn interessant fra begynnelsen av, kan jeg se for meg at det må bli ekstra irriterende når dette dras ut. Men forfatteren går i alle fall mye dypere inn i karakterene sine enn hva jeg har opplevd i flere andre overnaturlige serier. Det er også et stort pluss i min bok at heltinnen ikke er en fysisk overlegen "superkvinne" som dreper fiendene sine og løser konflikter på en mer voldelig måte, sammenlignet med enkelte andre vampyrheltinner i denne sjangeren. Såklart er handlingen blodig til tider og det forekommer drap, men istedet legges det mer vekt på kløkt, samarbeid, lure påfunn - og magi - for å løse saker og å overleve enn hva jeg har opplevd i andre serier. Rachel er heller ikke superintelligent og man kan bli litt oppgitt over enkelte dumme valg som tas. Men hvem tar ikke feil og går på trynet iblant?
Likevel må jeg innrømme at jeg fant boka tregere enn tidligere bøker, det tok en stund før handlingen virkelig "satt" og ble så interessant at jeg følte jeg ikke kunne legge boka fra meg. Den kjedet riktignok ikke, likevel var den i begynnelsen mindre fartsfylt og intens. Den hadde en mye langsommere oppbygging, og til tross for seriemorderelementet ble Rachels motstridende følelser, de stadige oppfordringene om dette og forberedelsene til bryllupet og hennes rolle i forbindelse med det en demper. Plottet var ikke like sterkt denne gangen. Men jeg leste videre, og ventet på og så fram til de avgjørende punktene i historien.
Siste femtedel var riktignok et klimaks slik som den burde være, med en tvist som ikke var mulig å forutse på forhånd, som også er ganske artig til tross for alvoret. Men den bringer også inn dødelig drama, mørke krefter, et fyrverkeri av magi, allianser og forhandlinger. Og en stor sorg og smerte.
Om den fantastiske, fortryllende handlingen har falt i god jord så langt, er det vel ingen grunn til å slutte å følge med videre. Til tross for den sørgelige avslutningen og også en liten andel irritert skuffelse over at det gikk som det gikk og at forfatteren valgte denne utveien, er det da fortsatt to uløste saker som trekker denne leseren videre over til neste bok.
Karakter:
Lest:
22. - 24. april 2011
Neste bok:
Heksedans
Forrige bok:
En håndfull magi
