Blodspor over vidda

Raija 15, Bente Pedersen

Bladkompaniet, 1989
ISBN: 82-509-2314-6
254 sider

Det var mange menn på vei over vidda denne våren. Menn med den samme uro i blodet, men ute i ulike oppdrag. Raijas sønn, Knut, var underveis mot gullet, til fjellet som skulle gjøre ham rik. Men en gammel fiende på jakt etter hevn, krysset hans vei. Knut sto plutselig ansikt til ansikt med en fiende som hadde mange liv på samvittigheten, og som nå truet med å ødelegge både Knut og mange andre menneskers lykke ...

I Blodspor over vidda følger vi i begynnelsen Simon, og får se gjennom hans øyne hva som skjedde etter at han rømte fra Maja og bygda ved fjorden. Selskapet han befinner seg i er langt fra mors beste barn, og det skal vise seg at deres felles planer har en sammenheng med tidligere handling og uoppgjorte konflikter i serien.
Å få innblikk i de mannlige karakterenes liv i noen bøker er en interessant avveksling. Selv om kvinnene i serien absolutt ikke kan sies å ha kjedelige, udramatiske hverdager fylt med kun husarbeid, så blir det litt annerledes handling og andre tanker og øyne å se verden med likevel. Det har vært spennende å følge Knut og hans reiser tidligere, og nå er det altså Simon sin tur.

Flere skjebner flettes sammen etter hvert, og det viser seg at en del gamle forbindelser og sammenhenger blir aktuelle igjen. Trådene samler seg fram mot et oppgjør, og spenningen steg jevnt og trutt etter hvert som kapitlene fór unna og jakten intensiverte seg. Nye karakterer kommer også til underveis. Serien har grepet meg i kraft av persongalleriet og skildringene av mennesker på godt og vondt. De vi møter er realistiske og nyanserte, de er mennesker merket av livet og de føles tvers gjennom ekte. Et menneske kan ha mange gråtoner, og flere har en historie som rører og engasjerer. Det å skape levende karakterer og få dem til å tre ut av boksidene er verdifullt.
Fienden er heller ikke parodisk ond eller en flat karakter, men en som forårsaker grøss nedover ryggen og som er utspekulert og rå. Her er det ikke noe "ondskap light" i mangel av bedre betegnelse. Og når man vet at det meste kan skje og det nødvendigvis ikke vil ende godt for alle involverte, ja da blir det mye mer spennende å lese også.

Kjærlighetshistorien var også et spesielt innslag, jeg liker når det er noe litt ut over det vanlige! Avslutningen sørget for et smil på leppene ved bokas slutt, til tross for mange kapitler med hat, smerte, mørke og gru. På siste side står man nok en gang på terskelen til noe helt nytt, og jeg følger villig med videre inn i den nye hverdagen!

Karakter:


Lest:
17. februar 2011

Neste bok:
Farlige flammer

Forrige bok:
I skyggen av Raija